KYSSET

Flelsen satt igjen i meg nr jeg mtte HAN senere den dagen. Jeg hadde fortalt han at jeg og Jesper mest sansynlig ikke kom til vre sammen neste gang vi mttes, men jeg hadde virkelig ikke hatt hjerte til sre den vesle gutten noe mer enn det jeg flte jeg gjorde. helt rlig flte jeg ikke at jeg sret han, siden han virket s care mot meg, men snn egentlig s trodde jeg kanskje jeg sret han litt. kanskje ikke mye, men det mtte da vre en bitteliten del av hjerte hans som egentlig ikke syntes dette var riktig gjort av meg.

jeg hadde avtalt med HAN at vi ikke skulle kysse neste gang vi mttes. jeg hadde lovet at det skulle jeg absolutt ikke gjre. jeg hadde lovet HAN og meg selv. men nr jeg satt der. p faget hans. og flere ganger hadde vrt en halv straks unna kysse han. s var det lfte helt ubetydelig for meg. HAN stirret meg dypt inn i ynene. som han beundret alt han s og elsket det vesle vesenet som klamret seg fast i den hre hnden hans. HAN s rett inn i meg. han gravde ned i sjelen min med blikket. fra det ytterste harde skallet som ikke mange trenger gjennom, skallet som alltid smiler og er glad. en gladjente p utsiden. han s meg fra ytterst og helt ned i bunnen av de svarte gropene. der all ensomheten samlet seg opp i store floker og alt ingentinget viklet seg sammen til et eneste altting og tanker ikke kun var tanker, men et rene helvete. han s det. han visste det. uten at jeg trengte si et ord.



der satt vi da. stirrende p hverandre som et nyforelsket par p en benk en deilig vr-morgen. begge hadde suget etter den andre om munnen. som magneter ble vi trukket mot hverandre. det hjalp ikke mye p lfte nr HAN satte p den sangen. den ene sangen jeg aldri kommer til glemme. sangen VR. da klarte jeg ikke mer. det ytterste skallet i sjela knuste i tusen knas og all lidenskapen strmmet ut gjennom fingertuppene mine. jeg tok tak om halsen hans og kysset han. ordentlig og lenge. det var det mest fantastiske kysset jeg noen gang hadde flt. flelsen det gav meg var varm og kriblene. som fyrvrkeri. som atombombe. som stjerneskudd. som adrenalinkikk p aller hyeste niv. som absolutt ALT!! her var jeg, og her var HAN. ikke noe mer. det var bare oss. og ingenting annet. Hele verden var kun her hos oss. mer en HAN og jeg fantes ikke. ikke disse sekundene. for akkurat n, var dette alt jeg noen gang hadde drmt om.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke hper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. s betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det str I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det str noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits