positive meg!

akkurat nå er jeg i et hjørne av meg selv jeg ikke har vært i på veldig veldig lenge. det skjer ikke ofte, men selv i et forvirret sinn, til en stakkarslig liten frøken som meg så skjer dette. jeg er glad. ordentlig glad.. ikke sånn at jeg smiler av full hals og at det kribler i magen, men jeg er utrolig takknemlig for alt mulig sånn helt plutselig. jeg er glad for at jeg går i den klassen jeg går i. fortsatt har bestevenninna mi og har fått mange nye venner på ny skole. at jeg har klart å beholde mange venner fra Ski og at jeg har en helt fantastisk hytte på Fugevik. at jeg flyttet til Moss. at mamma er mamma og pappa er pappa. at jeg har den søte og irriterende lille broren min. at kroppen min ser ut som den gjør. ikke for stor, ikke for liten. den passer akkurat inn i alle klærne mine, som den skal gjøre. ansiktet mitt er ikke kjørt over med monster-truck, men finpolert, pyntet med blonde-duker.

og mest av alt er jeg taknemlig for at jeg har den beste kjærsten jeg noen gang kunne tenke meg. jeg har lenge ønsket meg den perfekte gutten, søkt etter han i objekt etter objekt, uten lykke. en dag fikk jeg en liten melding på facebook. den var ikke lang, men nok til å gjøre meg interesert, og takk for det. nå har jeg den beste gutten som finnes. HAN er over alle forventninger til en drømmegutt. jeg ønsket meg en fyr som var høyere enn meg, hadde bra stil og som jeg var stolt av å vise fram, en som fikk meg til å gjøre ting jeg ikke ville turt uten han og som også ble med meg på ting jeg likte. en som var romantisk. som lånte meg klærne hans, for å vise andre at jeg var bare han sin. en som så på meg som jeg var den eneste han så. en som forsto meg, som respekterte mine behov og mine meninger, men ikke nødvendigvis være enig i alt jeg sa. en som ikke var redd for å drite seg ut forran meg. en som vennene mine godtok og som godtok vennene mine. en jeg kunne stole på og som stolte på meg. en som var lett å snakke med, som jeg klarte å fortelle absolutt alt til uten å føle meg utrolig dum. en jeg ikke var skjenert over. en som kunne fortelle meg at han mente jeg var vakker, og hadde fin kropp, å virkelig mene det.en som elsker meg!!! og en jeg kan ELSKE! <3
jeg forventet ikke finne en som HAN, jeg ønsket det mer enn noe annet, men jeg reknet ikke med at det kom til å skje, men så en dag før sommerferien 2010 så kom "my dark angel", HAN. min mest dyrebare skatt, min bedre halvdel. jeg bare elsker HAN, virkelig ELSKER! <3




en annen ting som gjør meg glad er tanken på at andre mener jeg er bedre enn jeg selv mener. det styrker selvtilliten min. et ord jeg knapt forstår hva betyr. jeg ser meg selv i speilet å ser et monster, men noen ganger. i mitt glade, takknemlige hjørne titter en liten, vakker jente tilbake på meg. hun smiler, med skjeve tenner, verdens vakreste smil. med øyne som gløder av lykke. håret skinner og henger plettfritt. kroppen er slank og med former på de riktige stedene. det er tider jeg faktisk klarer å tenk: "vet du hva? du er så utrolig pen, du burde jo være stolt av det!"

vær deg selv. ikke se ned på deg å tenk: "jeg kunne vært bedre enn meg, jeg unne vært en annen", for du er nemlig ikke bedre enn deg selv. du er ikke en annen. du er akkurat som du er, akkurat som deg, uansett hvor hardt du prøver å bevise for de rundt deg at du ikke er det. jeg liker å tenke at jeg er meg selv, fullt  og helt. jeg elsker stilen min. kan hende jeg føler skapet mitt er litt tomt til tider, men da er det MINE meninger, og ikke andres. jeg liker håret mitt som det er å er ikke redd for å lage det helt crazy! jeg klipper det kort, tuperer det til alle kanter. kort i bakhodet å rett ut. pannelugg med tykke vannrette striper. farge håret svart? med blå, grønne, rosa, lille ++++ striper? ja, hvorfor ikke. jeg tør å skille meg ut. tør å være meg selv, og jeg elsker det. jeg elsker måten folk ser på meg når de går forbi "hun der var utrolig kul, skulle ønske jeg turte å gå sånn" senest for 2 dager siden fikk jeg høre av en 'villt fremmed' at hun skulle ønske hun turte å ha håret sitt sånn som mitt, fordi hun mente det var utrolig kult, men var redd for hva folk ville si om henne. jeg ble litt glad inni meg når jeg hørte det. (jeg tenkte: "alt der HAN har fortalt meg, det er faktisk noe sant i det ...")



vær deg selv, ingen andre. go crazy! ikke vær redd for å krysse grenser. sette ting på spissen. ingen husker en som er som alle andre, en som er normal. JEG vil bli husket, fordi JEG ER AKKURAT SOM JEG ER, meg selv...

POSITIVE MEG <3

4 kommentarer

"Sandra"

19.okt.2010 kl.20:28

Noen ganger kan det føles ut som du er litt sånn, men jeg vet også utrolig godt at du vet det. Og jo, du kommer til å bli voksen, og en dag vil du bli en super mamma ^^
Og jeg håper jeg kan få være "tante" til det barnet :D <3
mamma... det er bare skummelt :S snakka faktisk med HAN om tennåringgraviditet på bussen i går, for å høre hva HAN mente, pga, det på skolen å sånn....

"noen ganger kan det føles ut som du er litt sånn" hva mener du med det?

"Sandra"

20.okt.2010 kl.18:25

SV:
Husker ikke hva det var jeg svarte på. Var en av kommentarene dine.

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits