kjærlighet. hva er det?

alene i en så stor verden. bare jeg som vet hvordan jeg har det. bare jeg som har det akkurat som meg. bare meg som sitter akkurat her. bare meg som vet hva jeg tenker. bare meg... alene i en så stor verden.

kjærlighet kan beskrives på så utrolig mange måter. det finnes ikke èn definisjon på kjærlighet, for kjærligheten oppleves forskjellig for hvert enkelt menneske. noen føler kjærligheten er hard og nådeløs. knekker bena dine utalelige ganger til du til slutt ikke klarer å reise deg igjen. knuser hjertet ditt og river livslysten ut av deg.

kjærlighet er ikke bare en dans på roser. lyserosa skyer og et evig kyss som forsegler "lykkelig i alle sine dager". nei, kjærlighet er en nådeløs kamp mellom "liv og død" "godt og vondt". esker du feil person, kan du risikere å dø i forsøket på å kapre din ene sanne kjærlighet.



jeg liker å sammenlikne kjærlighet med at du sitter på ei strand, og ser utover havet. det er tåket slik at du kan ikke se over på andre siden. det ser ut som havet, kjærligheten varer i all evighet, det stopper liksom aldri. det bare fortsetter og fortsetter, men om du ser litt nøyere etter, om du bare venter litt til, så ser du at det ender likevel. det er land på andre siden av havet. og det er en begynnelse og en endelse på kjærligheten hos de aller aller fleste. skilsmisse, utroskap, føle seg alene osv. alt dette tyder på at din kjærlighet for han eller henne er "gått ut på dato"

det er de aller færrest som opplever kjærligheten. den sanne kjærligheten. den som aldri tar slutt. du har kanskje trodd den har eksistert i deg. kanskje du fortsatt tror det? men du vet ikke dette helt sikkert før den dagen du dør. da du tar dit siste åndedrag og tenker din siste tanke. hvis den aller siste tanken du tenkte handlet om denne ene personen du har hatt med deg hele livet og som du mener du alltid har elsket, om denne ene siste tanken handlet om denne personen, så skal jeg love deg, JA du har opplevd kjærligheten, JA du elsket han eller henne.



jeg har alltid ment man kan gå gjennom hele livet uten å elske noen. man kan si "jeg elsker deg" å tro man mener det, men det er virkelig få som faktisk gjør det. tenk om jeg forteller det til min nåværende kjæreste, "jeg elsker deg" og jeg tror vi skal holde sammen inn i evigheten, men så gjør vi ikke det. så kommer det en ny som jeg har enda sterkere følelser for. er det ikke litt galt at jeg har fortalt min nåværende kjæreste at jeg elsker han da? for jeg kan da umulig ha elsket han når det kommer en "ny og bedre"?

jeg sier ikke denne dagen vil komme, det tror jeg neppe den vil. jeg tror og håper at HAN er den rette for meg, at min siste tanke handler om HAN og at jeg finnet ut at jeg, jeg har opplevd ekte kjærlighet, det eneste som gir livet mening.



nå tenker du sikkert "stakkars uvitende jente" "hun er bare 15 år å hun tror hun har funnet den rette" ja, jeg er bare 15 år, jeg har mange personer foran meg i livet som jeg ennå ikke vet eksisterer. jeg har mange stunder som jeg enda ikke har opplevd. jeg har hele resten av livet mitt foran meg. jeg er bare 15 år, men følte ikke du deg også ganske voksen når du "bare" var 15 år? følte ikke du også at du var stor nok til å ta dine egne valg? at du selv kunne holde styr på skole? at du klarte deg fint selv om du kom hjem klokken 12 en kveld. at du klarte å skille mellom rett å galt, og at du klarte å fikse deg middag selv om foreldrene dine ikke var hjemme. jada, jeg kan ikke sammenlikne kjærlighet med å lage middag selv, men det jeg mener er at jeg er kanskje "bare et barn" jeg må ikke si at sånn livet mitt er nå vil det alltid være, for det vil det ikke. jeg vet det vil bli en turbulent flytur, kanskje til og med jeg styrter, men jeg vet at den dagen flyet mitt treffer bakken og eksploderer så er det HAN jeg vil ha ved min side, som skal hjelp meg opp å fly igjen.

"hun er bare et barn" ja, jeg er bare et barn, men jeg er et barn med egne meninger, guts. du kan stole på meg og jeg stoler på alle til det motsatte er bevist. jeg støtter homofile og er i mot rasisme og er ikke redd for å si min mening om det. jeg vet hva jeg ønsker og jeg vil. jeg er bare et barn, men jeg vil ikke la denne ene personen som kan være min eneste sjangse til "lykkelig i alle sine dager" gå fra meg.
jeg elsker deg gutten min <3

2 kommentarer

"Sandra"

23.okt.2010 kl.00:02

Naaaw, søtt! :3 <3
Ja, du er bare 15 år. Men det er sant som du sier..
Du kan ikke vite noe om fremtiden. Kanskje er det HAN som er den rette, HAN du gifter deg med.
Det er en sjanse for det. Det er ikke umulig :3
Ønsker deg lykke til! ^^<3
Ps: Jeg har faktisk en tro på at HAN kan være den rette for deg :)<3

Ida-pusen

25.okt.2010 kl.05:43

jeg håper HAN er det :) jeg tror faktisk det kan vare or alltid <3

gifte seg? vet ikke helt jeg....

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits