Jeg kutter meg... Rett eller galt?

jeg kutter meg, er det galt av meg?

hvorfor vet du forskjellen på rett og galt? hvorfor er det det du mener er rett som er rett ? hvorfor er det jeg gjør alltid på den siden av linja du kategoriserer som galt? finnes det i det helet att noe som er rett, riktig med deg? eller er jeg en diger feil, hele meg?

jeg kutter meg. store og små rifter i huden min. til blodet renner nedover fingertuppene mine. mens jeg ser all lidelsen renne ut av de åpene sårene mine. blir aldri fornøyd. jeg skjærer gjennom meg selv, et kutt på armen, et kutt i sorgen og smerten som gnager i meg. for hver gang det skarpe knivbladet skraper over huden min forsvinner litt etter litt en bit av det vonde som samler seg opp i meg. jeg skriker ut alt som er til overs av svarte tanker mens jeg hiver løs på de skjøre armene mine. blodspruten renner ned på flisene, lager blodflekker på dynetrekket, størkner i hånnflata.



jeg kutter meg, er det galt av meg?

du sier det er teit. du sier det ikke er noe vits. du sier det bare lager stygge arr på huden min. du sier det er for oppmerksomheten. du sier det er GALT... men hva om en liten skramme ser ut til å være det eneste som hjelper, det eneste som holder demonene borte. når HAN ikke kan hjelpe, eller jeg velger å la HANS hjelp gå til spille så finnes ingen annen utvei. tro meg, jeg har prøvd.

jeg har prøvd å våkne med det dårlige humøret. snakke med HAN om det. og prøvd å få hjelp. den dagen sluttet jeg ikke å gråte. konstant rant tårene nedover skinnet mitt. konstant lå jeg i senga å vred meg. knøt terne sammen og skrapte opp de gamle sårene, rev av skorpene og klorte meg på magen. smerten er ikke til å holde ut. selv om HAN var det nesten hel tiden. selv om HAN gjorde alt for å hjelpe så var det ikke nok.



jeg kutter meg, er det galt av meg?

jeg kan sitt oppe hel dagen, lovet HAN at forige gang var "siste gang". siste møtet med de rød-gråtende armene. trangen etter å gripe tak i deg er det. tårene renner først fra øynene, bare fra øynene. jeg hyler, kaster ting rundt meg og forsvinner og kommer tilbake støtt og stadig. jeg vet ikke helt hva jeg gjør. 
så holder jeg ikke ut lenger. jeg hiver meg over den. sår etter sår. bloddråpe etter bloddråpe. drypper ned på de kalde flisene, lakenet, håndflata... jeg ser speilbildet mitt. det roer seg ned. ikke mere sinne, ikke mere svart på svart. nå ser jeg det bittelille lyset av håp. som vokser seg større og større og til slutt innser jeg hva  jeg har gjort. det begynner å gjøre vondt. veldig vondt. men det var verdt det... for den fysiske smerten, den tåler jeg. men den psykiske, det er uutholdelig



jeg kutter meg, mener du fortsatt at det er galt av meg?

hvorfor skal du få lov til å fortelle meg, at det er galt å skade armene mine? hvorfor har du retten til å bestemme hva som er rett og hva som er galt i mitt liv, når det er mine følelser vi snakker om.

jeg kutter meg, og det er det eneste rette....

18 kommentarer

"Sandra"

26.10.2010 kl.12:36

SV: Heldigvis noen som skjønner hva jeg mener..

Om du vil kutte deg, så får du gjøre det. Det er litt dumt, men det er ditt eget valg. Å kutte seg er ikke like dumt som å for eksempel dope seg. Men hvis du en dag tenker på å kutte pulsåra, så tenk veldig lenge på alle som er glad i deg og hva som hadde skjedd om du hadde gjort det..

Ida-pusen <3

26.10.2010 kl.12:41

det vet jeg veldig godt. jegvet med meg sellv at det ikke skal gå lengere enn dette. jeg er ikke glad i livet, men det betyr ikke at jeg ikke er glad i de jeg deler det med ^^ <3

26.10.2010 kl.18:34

litt satt ut atm.. men ser tankegangen, ser hvordan det hjelper... VET hvordan det hjelper...

og jeg vet hvordan det når det har gått for langt...

jeg har vært der...

vet ikke hva jeg kan si, hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal ta det..

men uansett så vet du hvem jeg er og du vet godt hvor du har meg....

Ida-pusen

26.10.2010 kl.18:36

ja jeg vet det så utrolig godt. jeg vet det sårer deg å se meg slik, men jeg vet ikke hva jeg vil "/ jeg er egentlig litt forvirra. men jeg gjør det beste jeg kan for de jeg er glad i. spesielt for HAN ^^

jeg må bare få det ut!

26.10.2010 kl.18:38

du vil bli hos meg...

Ida-pusen

26.10.2010 kl.18:41

jeg skal ingen steder!! <3

05.11.2010 kl.14:28

Jeg skjønner tankegangen din, og jeg forstår at å kutte deg føles rett nå, siden det får den psysiske smerten til å forsvinne i en liten periode. MEN å kunne seg er på ingen måte det eneste rette. Jeg ville sagt at det faktisk ikke er det rette i det hele tatt. Det du trenger er ikke utløp for den psykiske frustrasjonen i en liten periode, men hjelp til å takle den langsiktig. Jeg vet at det kanskje føles håløst ut, men du trenger hjelp. Proffesjonel hjelp. Hjelp som virkelig HJELPER. Du trenger ikke stygge kutt på armene, du trenger en profesjonell som kan takle den psykiske lidelsen med deg. Vær så snill å ikke blås bort det jeg skriver her og tenk at det bare en enda en dust som ikke vet hva hun snakker om. Jeg har et ganske godt bilde på hva jeg snakker om, og jeg håper du vil la en person hjelpe deg. En som virkelig kan.

Smurfen min <3

Ida-pusen

15.11.2010 kl.05:48

jeg ser hva du mener og jeg har tenkt over det ganske mange ganger, men jeg føler jeg ikke er helt klar for det lenger. er kanskje litt redd for å ikke bli tatt på alvår? jeg vet ikke helt. jeg liker ikke tanke på å skule gå til en helt ukjent som ikke har noen ting med meg å gjøre egentlig og forteller om hvor fuck'd up livet mitt er mens h*n skal sitt å si meg hva jeg skal gjøre. jeg kan ikke si jeg vet så mye om hvordan de proffesjonelle arbeider, og det kan godt henne det kunne hjelpe meg. men jeg vil ikke være en "av dem". det er vanskelig å forklare. jeg liker ikke å bli klassifisert innenfor en gruppe. "en sånn en" for selv om jeg skader meg selv, har svart hår, masse sminke, og ikke lik stil som alle andre har, så betyr ikke det at jeg er som alle som er som meg. men nå spora jeg litt ut her..

poenget er at jeg er ikke klar for å få en diagnose stempla i panna. at jeg er i psykisk ubalanse eller noe annet... jeg er ikke klar for å finne ut hva det er. eller å finne ut at det ikke er noe i det heletatt. et jeg bare er sånn. det kan jo alltids hende.

jeg er ikke klar for å gi slipp på det...

smurf?

du vet...

15.11.2010 kl.09:58

Hvis du ikke vil bli "diagnosert" så er det bare å si det til den personen du snakker med. Si akkurat det du skrev over, så er det personen du snakker med sin jobb å finne ut hvordan dere skal takle det. Og det klarer du, det er jeg sikker på. Hva er vitsen med å leve med deprasjoner, hvis du har muligheten til å prøve å få et bedre liv? Mange som har deprasjoner og ikke søker hjelp, får det bare verre og verre etterhvert.. Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg håper du ikke er for redd for å prøve. Du blir ikke en annen person eller noe, bare fordi du får hjelå av en annen.

At du ikke er klar for å gi slipp på det er et annet problem. Men hvorfor er du ikke klar for å gi slipp på noe som er så vondt? Det er kanskje noe jeg ikke vil klare å forstå, men jeg håper virkelig du tenker godt gjennom det,

Ida-pusen

16.11.2010 kl.06:54

jeg har både lyst og ikke lyst å snakke med en psykolog. men problemet er at den siden som ikke har lyst/ikke tør, er den sterkeste. jeg vil i hvert fall ikke dra alene. men jeg vil ikke at noen andre skal være der å høre på meg heller. det er vanskelig.

jeg er ikke klar for å gi slipp på det som JEG føler at ikke er vondt. kuttinga. jeg hadde ikke hatt noe i mot å knipse med fingrene og få all smerten til å gå vekk. det er vel egentlig det jeg ønsker mest. og det er nettopp det... når jeg skader meg selv er det som å knipse med fingrene og alt det vonde bare drar sin vei liksom. det er vanskelig å forklare ...

du vet...

16.11.2010 kl.12:51

Jeg kan være med deg til psykolog, og sitte utenfor å vente på deg hvis du ikke ville gå alene..

Men det som er er at når du kutter deg gå smerten bort i bare en liten stund, mens hvis du hadde fått hjelp hadde smerten kanskje blitt borte for godt! Hvertfall myyyyye lengre.

Ida-pusen <3

17.11.2010 kl.13:03

jeg skal kanskje prøve... vet ikke helt enda... men hvis jeg er under 16 så bestemmer ikke jeg om de skal kontakte foreldrene mine. og jeg vet ikke helt om jeg vil de skal vite noe. jeg skal kanskje snakke med mamma... som du vet, men vi får se. tusen takk <3 glad i deg ;* <3

du vet...

19.11.2010 kl.12:46

Glad i deg også, vennen <3 Derfor vil jeg det beste for deg!

Ida-pusen

21.11.2010 kl.15:31

<3

SusannaWolfgramm

02.05.2011 kl.22:06

jeg skjønner. jeg skjønner så alt for godt.

idamarieandersen

03.05.2011 kl.06:25

SusannaWolfgramm: det er ikke lett "/

15.03.2013 kl.18:09

jeg kutter meg også.

Har det ikke lett ... føler det er en god måte å få vekk smerte på

idamarieandersen

01.04.2013 kl.13:11

Anonym: Det føles kanskje sånn, men det er ikke egentlig tilfelle. slutt mens du kan, det er det beste i det lange løp.

Lise Johanne^^

08.08.2013 kl.20:22

Jeg holdt på å kutte en gang, men jeg skjønte med en gang at jeg ikke kom til å klare det, for jeg synes er vondt nok med papirkutt.. :/ Jeg sier ikke at kutting er galt. Hvis det er måten som hjelper DEG med å få alt det vonde bort, så fortsett med det. Men husk at den enkleste utveien er ikke altid så enkel som den ser ut til.. keep on, be strong!

idamarieandersen

07.11.2013 kl.15:55

Lise Johanne^^: ville bare si at jeg selv synes at kutting er galt. på så mange måter. Selv om jeg lenge har holdt på med det selv. så klart det hjelper noen, men det er en grunn til at det er mange som går til psykolog for det. man må finne seg bedre ikke-skadelige måter å få ut følelsene på. men takk for kommentaren :) ^^

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

18, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits