bare oss tre...

jeg gikk igjennom noen ark jeg hadde tatt med meg til mamma da vi flytta. da fant jeg en liten lapp. det var vel mer enn en lapp. 2,5 A4-sider med min slurvete hndskrift. jeg leste og leste, mens trene rant nedover skinnene mine. jeg husker det som om det var i gr jeg skrev... som om det var i stad... det var bare dager etter jeg fikk vite at mamma og pappa skulle skille seg... :

utenp: Jeg vil at det skal vre som det er ment vre...

Jeg gikk hjem fra skolen sammen meg Eskil. Jeg skulle akkurat til bli med han inn som vi hadde avtalt, men s fikk jeg en melding av mamma: "du m komme rett hjem fra skolen, det er viktig" s jeg beklaget med til Eskil gikk hjem til meg selv med en klump i halsen og vondt i magen. Eskil s det p meg med en gang at det var noe galt. delv om mamma ikke hadde sagt noe annet. Jeg forsto det bare.

Bare dagen fr hadde lreren min kommet snakke med meg. Fordi for noen mneder siden snakket mamma med lreren fortalte at hvis jeg hadde litt problemer p skolen for tiden s var det fordi vi hadde problemer hjemme ogs. og dagen fr jeg fikk den meldinga av mamma hadde lreren spurt meg om hvordan det gikk hjemme og jeg sa et det gikk mye bedre n og jeg trodde det hadde gtt over, men jeg tok visst feil...

S tasset jeg hjemover da. for hre nyheten som jeg visste nyaktig hva var. det var helt forferdelig. Nr jeg kom hjem satt mamma, pappa og lillebroren min i sofaen i stua. slik man ser p amerikanske filmer. snn at med en gang du ser dem tenker du: "hva har jeg gjort denne gangen da?"

Jeg satte meg ned ved siden av mamma. jeg kunne kjenne anspentheten mellom dem. det tunge luften liksom sugde opp all gleden som noen gang hadde eksistert i dette huset. en halvtime - tre kvarter tok det fortelle det. bortforklare, forst, fortelle, lytte. hvorfor ville deha oss til lide? hele denne kunne jeg oppsummere til et enkelt ord: SKILSMISSE. s enkelt er det. slutt. ikke mer. stopp. enkelt og greit.

Den dagen var Eskil utrolig god ha. hadde det ikke vrt for han hadde jeg blitt sittende p rommet mitt hele kvelden. tenkt, grtt, tenkt litt til, menisteden kunne jeg g bort til Eskil ha en koselig kveld sammen med han. Jeg fortalte han det kort og enkelt og han forsto at jeg ikke ville snakke om det, s det gjorde vi ikke. det var utrolig deilig kunne glemme det bare tenke p noe annet.

Dagen etter ringte jeg den davrende kjresten min, Bendik. fortalte hva som hadde skjedd. jeg var helt fra meg. grt. men alt han kunne si var: "det gr nok bra. foreldrene mine har vrt skilt lenge." SO WHAT?! selv om du tar lett p det, betyr ikke det at jeg har det snn som han. Jeg skjnner ikke hva han tenker med.

Det var ikke snn at jeg ikke s det komme. det var julen i 10. klasse. jeg hadde visse det kom til skje fra jeggikk i 6.-7. klasse. jeg hadde trstet mamma om kveldene nr hun grt. skreket til pappa. sett pappa storme ut dra for ikke gi lyd fra seg p flere dager mens mamma grt litt til. i 3-4 r visste jeg at pappa og mamma ikke ville vre pappa og mamma mer. bare pappa, bare mamma. ikke oss 4...

JEG ORKER IKKE MERE!!!

2 kommentarer

liseliten

27.nov.2010 kl.19:25

Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg har ingen problemer med tro at det er veldig vondt...det er jeg ganske sikker p at det gjr :/ Hper det blir bedre med tiden. Det er lov ha det vondt <3

Ida-pusen

28.nov.2010 kl.22:50

jeg fr vel virkelig det kommer seg med tiden. det er liksom ikke s veldig mye jeg fr gjort med det dessverre "/

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke hper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. s betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det str I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det str noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits