uønsket telefon

Det hadde vært en stund siden sist armene mine fikk straffen for alle de vonde tankene som svermet om meg. det hadde på en måte "gått litt over". men det hadde jo ikke det. så klart hadde det ikke det. slikt går ikke bare over. det er ikke sånn at du tenker "neste gang skal jeg dra på dansinga uten genser, det lover jeg" også blir det bare sånn. nei, så enkelt er det nok ikke. det skal mye mer til. en hjelpende hån. en som lytter. forteller hjelper. støtte, forståelse, nærhet. jeg vil få det vekk.

men så skjedde det. at armene mine gråt djevelens tårer. ferdig med det.

i går kom jeg hjem fra skolen og så kom så klart mamma hjem. "nå har jeg snakket med faren din, og fortalt han igjen at du vil være hos meg." hjertet mitt stoppet ett sekund da hun sa dette. det var bare 2 dager til jeg skulle til han og jeg vet hvordan han er når man forteller han den nyheten. jeg husket jo det fra sist gang.



etter en stund begynte mobilen min å dure. "drrrrrr drrrrrr drrrrr!" jeg tittet ned på displayet. det var pappa. så klart var de pappa. jeg visste hva han skulle si, nesten ordrett. ting som "jeg er jo glad i deg, forstår du ikke det da?" "jeg føler du ikke er datteren min lenger" "jeg skjønner ikke at du vil såre meg på denne måten" "hater du meg virkerlig så mye?" hvis du ikke vil være hos meg like mye som hos mamma, så kan du bare glemme å være her i det heetatt." "at du kan gjøre dette mot din egen far" hva mener han egentlig med det? han er voldelig. han skal styre meg rundt som en barbie-dukke, han behandler meg som en 3åring. han er hissig. alt som skjer er enten min, mammas eller broren min sin eil. fo han er jo nemlig "perfekt. FY FAEN!!!

hadde jeg rett?ja det hadde jeg. det var nøyaktig det han fortalte meg. at jeg var en dårlig datter som kunne finne på å gjære dette mot han. og avsluttet samtalen med "hade, jeg er glad i deg..." og jeg svarte "jeg er glad i deg også..." da fikk jeg et svar som jeg ble så utrolig fobanna over. jeg var helt fra meg, knust. jeg gråt i flere timer etter dette. han sa "nei vet du hva, det tror jeg ikke noe på..." så la jeg på. jeg hadde da faen ikke sitti her å grini fordi jeg får dorlig samvittighet hvis jeg ikke var glad i han da. FORSTÅ!!!



mamma snakka også litt med pappa under denne telefonsamtalen. etter dette ringte jeg til HAN, kjærsten min for å roe meg litt ned. hjertet hamret ganske så høyt oppe i halsen i akkurat nå. nå var det ikke lenge før jeg sprakk, men heldigvis roet det seg litt ned.

etter dette ringte farmor. som jeg egentlig ikke snakker med personlig ting om. mest om skole og vær og andre ting. ikke om følelser eller noe annet liknende. pluttselig bare ringer hun. hun begynner med å fortelle om at hun har knust skulderen og må opperere, det er jo greit og jeg sa det var trirst, men etter en liten stund forteller hun at pappa har ringt og var helt fra seg. og at han ikke har gjort noe galt. at pappa bare er snill og god. at han bare ville vi skulle være klare for den virkerlige veden, når vi skulle bo for oss selv. ogat hun heller ikke hadde gjort noe galt. HVA FAEN FARMOR?!! ja jeg skjønner at du bryr deg, men dette har ikke noe med deg å gjøre. jeg skjønner veldig godt at du ikke liker at sønnen din har det vondt, men hva med meg da?

jeg fortalte alt farmor hadde sagt når mamma kom hjem fra butikken. mamma ble fly forbanna. at farmor, og pappa kunne finne på noe sånt! nei, det er helt vanvittig.  (...)

 

FORTSETTELSE FØLGER

8 kommentarer

gay best friend ^-^

11.des.2010 kl.02:07

kan ikke tro jeg faktisk leste hele, men den var veldig følelsesrik og litt tris :s du skriver bra i allefall :D

"Sandra"

11.des.2010 kl.11:56

Det blir ikke no mening å lese bare litt. Det er en ganske sterk historie.
Gay best friend, hahahaha! >:3
Høres bra ut.. x]
Er du homo på ordentlig? (A) x]
Neida :P
I know you aren't ^.^
<3

Ida-pusen

11.des.2010 kl.13:20

tusen takk "gay best friend ^-^" :) er glad du gadd å lese hele :D

Ida-pusen

11.des.2010 kl.13:22

jeg skal skriv resten snart, men jeg orket bare ikke skrive alt i går... men jeg fortsetter etterpå tenker jeg :D <3

glad i deg vennen min :) <3

25.des.2010 kl.19:24

hvorfor kutter du deg??!!

Ida-pusen

26.des.2010 kl.10:35

SV: det er det verste spørsmålet jeg får, tro meg. jeg vet ikke hvorfor innerst inne vil jeg absolutt ikke. jeg vet det er galt og feil og bare gjør det verre for meg senere. men akkurat i de sekundene jeg er helt fra meg, ute av meg selv, så føles det som om det er det eneste som fungerer. det eneste som får alt til å roe seg. det er kanskje vanskelig å forstå, men når "sånne som meg" er i en slik situasjon så forvrenger hjernen på sannheten og jeg ser kun EN retning og EN vei, og jeg følger da denne veien koste hva det koste vil, jeg ser jo ingen annen utvei. men hvorfor jeg kutter meg, nei det vet jeg ikke....

Katarina

07.mar.2011 kl.12:26

Ida, du må serr snakke med oss! Selv om du føler at det vil ødelegge stemningen om vi har en jentekveld, men det vil ikke det ! vi vill bare at du snakker med oss, slik at vi kan få vite hvordan du har det. Også kan vi prøve så godt vi kan <3 :)

idamarieandersen

08.mar.2011 kl.08:28

Katarina: det er godt å høre dere bryr dere. og jeg lover jeg skal prøve, men det er søren meg ikke så lett skal jeg si deg "/ meste parten er bare småting også, virker barnslig og uviktig, men som tærer på meg noe helt fryktelig. men tusen takk lille venn <3 jeg er utrolig glad i deg :D

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits