avsløring

jeg fortalte alt farmor hadde sagt når mamma kom hjem fra butikken. mamma ble fly forbanna. at farmor, og pappa kunne finne på noe sånt! nei, det er helt vanvittig.  (...)

Jeg ringte gråtende til HAN, kjærsten min, og fortalte han alt som hadde skjedd. jeg var helt fra meg. jeg gråt lenge mens jeg fortalte han. skalv og pustet forferdelig fort. hvordan kunne pappa gjøre dette? var han ikke pappa'n min da?

når jeg var ferdig i telefon med HAN gikk jeg ut på kjøkkenet til mamma fordi vi skulle spise middag. jeg var egentlig ikke sulten i det heletatt, men jeg følte jeg neste måtte spise siden i hadde fått besøk av en venninne av mamma og sønnen hennes. så jeg presset ned litt og takket for maten da mamma sa jeg skulle bli ved bordet mens lillebroren min og sønnen til venninna til mamma gikk ut i stua.



mamma fortalte at venninna visste alt som hadde skjedd, at hun hadde fortalt henne det. vi satt der hele kvelden og snakket om foreldra og barn-forhold. å da mener jeg spesielt når det gjelder fedre. noe hun hadde veldig sterke meninger om fordi hun har opplevd noe av det samme selv opptil flere ganger. det var både deilig og ubehagelig å sitte der å fortelle om hva jeg følt og mente om alt som hadde skjedd angående pappa. men det var nok mest godt å få det ut. jeg har jo fortalt HAN det før, men ikke så mye til mamma, og jeg tror hun var glad for å høre at jeg stolte på henne nok til å fortelle henne det.

etter at venninna til mamma og sønnen hennes hadde dratt tok jeg meg en lang og varm dusj. jeg følte jeg virkelig fortjente det etter en så stressende dag. jeg slappet helt av å lot alle bekymringene og tankene bare strømme ned over kroppen min. skylles vekk av det varme vannet. det var virkelig beroligende.



etter dusjen kom jeg til å tenke. skal jeg fortelle henne det? jeg tittet ned på kroppen min. studerte armene mine. fulle av arr og sår. hun er jo mamma'n min. hun fortjener å vite det. jeg respekterer henne såpass. jeg pakket meg or sårene mine inn i et varmt håndkle og tasset ut i stua. sto å stirret litt usikkert på mamma. før jeg bestemte meg. "mamma?" hun svarte meg. "det er noe jeg må vie deg" sajeg og dro armen opp fra håndkle. den var klin rød. sår og øm fra en tidligere kveld/natt. hun sa ikke stort. bare stirret litt sjokkert på den.

vi snakket litt om det utover kvelden og mamma bestilte en time hos helsestasjonen dagen etter. det skjedde så utrolig mye den dagen at jeg var helt utslitt. selv om jeg faktisk sov hele natten var jeg så trøtt og sliten dagen etter at det var mange som kommenterte det. "er du trøtt?" "har du ikke sovet godt i natt?" "du ser litt sliten ut" Ja jeg er sliten og om dere leser dette så vet dere at jeg ikke bare var trøtt pga lite søvn, okei ...

4 kommentarer

Karoline

22.des.2010 kl.04:11

Det må ha vert tøft og vise alt til moren din. Jeg har drevet med selvskading selv . Liker ikke arrene men er ikke akkurat flau over dem heller . Jeg har lovet kjæresten min og slutte . men det er vannskelig . Kan du hjelpe meg? .det er lange tynne arr på armene mine . ikke dype bare risp . småe risp men arr. Jeg vil fortelle mamma det . men jeg klarer ikke . Jeg klarer det ikke . Hun er en sånn mamma som blir VELDIG fort sur og sint . så jeg er redd . redd for at hun mister besinnelsen . Hilsen Karoline . 13 år .

GBF mr sh

24.des.2010 kl.01:22

Hei, jeg syntes virkelig syntes du var veldig tøff som fikk gjort så mye på en dag, du veit at hvis det er noe av dette eller annet du trenger å snakke om og ikke HAN er der, så kan du alltid snakke til meg hvis du føler for det, håper du veit at du har venner som støtter deg og at jeg er en av dem. :)

Ida-pusen

25.des.2010 kl.12:15

hei Karoline. jeg var veldig redd selv når jeg skulle fortelle det og det er ingen enkel ting å gjøre. et tips er jo kanskje å spørre kjærsten din om han vil være med deg, for da vil moren din mest sannsynlig ikke hisse seg like mye opp og du har også en hånd å holde og en skulder å gråte på som allerede vet det.

en annen ting er bare å vise henne det. det er det letteste og kjappeste. hun kommer mest sannsynlig ikke til å bli sur. hun kommer til å bli redd for deg og sjokkert, men sikkert ikke sur. jeg sier ikke det er lett, for det var det ikke for meg, men jeg sier at du ikke burde tenke så mye før du gjør det. bare gjør det for da har du ikke like høye forventninger til det. du kommer til å se at det går fint ;) lykke til :D

Ida-pusen

25.des.2010 kl.12:19

SV: GBF ms sh

tusen takk <3

ja jeg er veldig klar over at jeg har ganske mange som støtter meg. både familie og venner. men når jeg er nede og hele verden kjæsjer rundt meg så er ikke vennene mine der for meg. inni min skrudde lille verden så er de ikke det. jeg vet jo innerst inne at de alltid er det, men når jeg ligger gråtende alene så føler jeg alle forlater meg, og det er ikke så lett. men tusen takk :D

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits