Det var en gang for lenge siden.

det var en gang en jente. hun smilte p utsiden, grt p innsiden. hun lo p utsiden, skrek p innsiden. hun utga seg for vre denne sola som speilte seg i blgene, men egentlig var hun en brukken, kvist som noen hadde glemt igjen langt inne i de dypeste skogene du kan tenke seg.

helt fra barnehagen av hadde hun vrt den urolige lille frkna som ikke helt visste hvor hun befant seg. ntid? fortid? fremtid? hun satt dag inn og dag ut i det lille rret sitt p barnehagen. og der satt hun. helt til mamma eller pappa kom for hente henne. alltid.



de frste rene p barneskolen er for det meste fortrengt. n husker hun kun et par detaljer. som da noen gutter fikk henne til trokke i hundebsj med de nye stvlene hennes. eller som da de lo av henne nr de dro opp skjrtet hennes. eller at hun alltid gikk alene hjem. og var redd for ikke finne den riktige veien. og da de to jente i klassen hennes alltid skulle vre slemme med henne.hun husker bare fle ting fra barndommen, men langt i fra de vrste.

de vrste tingene er borte i hukommelsen. de er lst nede i en dyp, dyp grav langt inne i henne selv. og hun har mistet nkkelen for godt. borte. for alltid. men det gjr ikke noe, for hun har det bedre uten disse minnene.



da hun begynte i 2. klasse, p ny skole til og med, var det hp for henne. hun trodde at endelig kunne hun vresom alle de andre barna, og ikke bare late som hun var det. men det var ikke s enkelt. selvom elevene var andeledes, s var jo hun fortsatt seg selv.

i begynnelesn fikk hun god kontakt med de fleste i klassen. hun kunne le sammen med dem og ha det utrolig koselig, men s. helt pluttselig kunne hun falle ut av leken og bare sitte helt for seg selv, alene, mens resten av gjengen latet som hun ikke eksisterte.

dere husker kanskje denne jenta? som ble bestevenn med 2 av de "kuleste" guttene i klassen og som lp rundt og ropte "POLITIII!" og slo folk med lange stokker? det kan godt hende, eller kanskje ikke?



etter andre klasse ble hun forelsket i en gutt i klassen. og dette varte i 5 hele r. de var kjrester ganske s mange ganger ogs. vrtfall 10, og sikkert mer enn det ogs. men han gikk jo alltid fra henne for noen andre. og nr han ble lei av de andre, kom han tilbake til henne. hun var alltid nest best for han.

hun grt kveld etter kveld fordi denne dumme gutten ikke var forelsket i henne.... SA HUN! men vet dere hva? dette er lgn. hun var ikke s forelsket i denne forpulte drittungen. hvorfor skulle hun vre det? spar meg, hun gikk i 3. klasse. og han var jo en drittsekk.
greie var at hun brukte denne forelskelsen som en unnskyldning for vre lei seg. en unnskyldning for at hun grt seg selv i svn hver natti over 5 r. de minnene som egentlig var grunnen hadde hun jo fortrengt. hun visste ikke hvorfor hun grt og var lei seg. hunbare var det. (unnskyld for at hun har lyet til dere)

s kom ungdomsskulen. enda en gang ny skole med helt nye elever. men det var ett kjent ansikt. de hadde gtt noen r p barneskolen sammen s de fikk lett kontakt og koste seg masse sammen. men nr veninna var sammen med en annen jente var ikke hun s viktig lengere. da kunne hun droppe denne vesle jenta helt. vanskelig.



og s flyttet venninna til lang vekk i stanog hun mtte f seg nye venner. det var da det lysnet for henne. 6 jenter ved navn Eline, Amalie, Agnete, Katarina, Susanne og Cecilie tok henne i mot med pne armer. i alle 3 ungdomsskolerene knyttet de sterke bnd og et utrolig stert vennskap. de fikk henne til vre mer open. ikke om alt, nei langt i fra. men hun var i hvertfall litt mer rlig med seg selv. hun kunne smile p ordentlig denne gangen. hun glemte de tingene som hun bar p og vonde minner ble enda mer fortrengte. hun savner virkelig den tiden p undomsskolen.

s kom videregende. og denne vesle jenta begynte og miste kontakten med de gamle vennene sine. hun fikk seg verdens beste kjrste, HAN. og med han kunne hun vre helt open og helt seg selv. hun kunne vise frem det jvla udyre som bodde i henne. hun kunne skrike og sl, grte ut all smerten og fortelle han alt som plaget henne. og det HAN gjorde var: hjelpe henne. fortelle henne at hun avr vakker og verdt noe. at han elsket henne. gi henne kjrlige kyss og trygge klemmer. en hun alltid kunne komme til nr noe var leit. en BESTEVENN FOR LIVET!



dere tror kanskje hun har forandret seg. synes hun har blitt emo? gotisk? et trist menneske? at hun har forandret seg til det vrre, men det har hun ikke. hun er bare open og rlig med seg selv. prver ta problemene ved rota og rske dem ls fra den solide betongbakken som hun svever over.

og n. jo n sitter hun her sammen med meg. den svarte buksa hennes sitter stramt rundt leggene hennes, og genseren er brettet opp slik at man kan se alle arrene p armen. aniktet er blekt og all sminken fra degen fr er rendt utover i ansiktet hennes. det svarte korte hret er rufsete og bustete fra nattens tunge drmmer.

hva hun drmte? nei det vet jeg ikke. de er vel fortreng de ogs? slik som du glemmer drmmer og kanskje bare husker sm detaljer fra en drm. slik glemmer hun ogs minner.
livet er ikke de dagene som suste forbi, men de dagene du husker.
nr skal hun begynne leve?

det var en gang en jente, for lenge lenge siden. og n, n sitter jeg her og skriver til dere. i hp om at dere leser og forstr.

det er deres skyld at jeg er som jeg er. at jeg har utformet denne personligheten. noen har trukket den ned, mens andre har dratt den opp. jeg balangserer p en line mellom godt og vondt. men tusen takk til alle dere. som har gjort livet mitt verdt leve s langt. TAKK <3

4 kommentarer

Birte

08.mar.2011 kl.10:41

Kjre ste, vakre Ida! Er s glad for at dere har funnet hverandre ^^, og selvom vi kanskje ikke har snakka s mye sammen, kanskje ingenting, s vil jeg at du skal vite at jeg er her for deg :)

idamarieandersen

08.mar.2011 kl.11:43

Birte: ja, vi har kanskje ikke snakka s mye sammen. er vel bare et hei og et smil, men tusen takk alikevel :) det gjr meg glad ^^

Renate Marie

09.mar.2011 kl.13:39

Jeg er her for deg jenta mi<3

Jeg vet ikke om du har tenkt over det, men du fortelle meg ting, og da fler jeg at du stoler p meg. Er kjempeglad i deg sta <3<3<3

idamarieandersen

14.mar.2011 kl.13:10

Renate Marie: ja jeg forteller deg ting nr jeg trenger snakke med noen eller bare trenger at noen vet om det., tusen takk jenta mi!! <3 jeg er veldig takknemmelig <3^^

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke hper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. s betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det str I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det str noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits