Sosial Sperre?

jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sånn. slik som jeg er. rundt de jeg ikke skjenner. jada det er greit å være litt skjernert og slikt, jeg vet det. men det finned sa vel grenser. jeg har møtt vennene dine så utrolig mange ganger, men alikevel, jeg klarer ikke å bli skjent med dem, føle meg hjemme, at jeg passer inn. jeg vet heller ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre det.

jeg sitter stille og rolig, smiler av vitsene og kommentarene. sier en lav setning i ny og ne, men bare når det er min tur til å snakke. jeg avbryter dere ikke, nei det ville jeg aldri gjort. komme med noe som liksom skulle være morsomt, nei aldri.

jeg trekker heller hetta godt over hodet. kryper sammen og ber dere holde skikkerten feil vei, slik at jeg blir så bitte-bitte liten at dere nesten ikke kan se meg. bare vær dere en stund, jeg kan bare sitte her for meg selv jeg. ikke se på meg. ikke snakk til meg. lat som om jeg ikke er her. for det er det jeg aller helst vil akkurat nå, ikke være her.

du passer så godt inn hos meg og mine. du og mamma er nærmest bestevenner, og venninnene mine blir dine på sekunder. dere forteller hemligheter, som ikke en gang jeg får vite noe om. dere skaper et eget vennskapsbånd. uten meg. du kommer så godt ovverrens med alle du, men ikke jeg. jeg trekker meg unna. hvorfor er jeg sånn? hvorfor har jeg blitt sånn?

før var det enkelt. før deg. for da hadde jeg ingen gutt å være trofast mot. ingen jeg skulle føle meg skyldig ovenfor. jeg kom alltid godt ovverens med guttene. fordi jeg visste godt hva en gutt ville ha. jeg spilte på det at jeg var en jente. det at jeg hadde pupper og, smal midje, langt, blondt hår og blå, innbydende øyne. jeg spilte på nettop det at jeg var den jeg var. slik ble køen av gutter som fulgte meg lenger og lenger. de var alltid mine beste venner, mens jenter derimot. nei, uff. de var for vanskelige. jeg ble aldri skjent med en jente med mindre hun virkelig ville bli skjent med meg. de gode venninne jeg har nå har jeg hatt en stund. jeg føler meg rett og slett truet av dere. jeg holder meg til guttene, kompissene mine nettopp fordi jeg føler dere er så mye bedre enn meg, ser ned på meg og mener jeg er patetisk som i det heletatt prøver å snakke med dere.

og nå som jeg har kjærste, nå kan jeg ikke spille på det at jeg er jente for å bli skjent med gutter heller, fordi jeg kan ikke sette meg på fange og kysse han på skinnet. jeg kan ikke få han til å holde rundt meg fordi jeg er "kald". jeg kan ikke late som jeg ikke så at toppen min gle litt for langt ned, nettop fordi jeg har kjærste.



vennene dine, for meg, er som en hindring. jeg går heller den lange omveien rundt, enn å møte hindringen, komme meg over den og gå videre, fordi jeg er redd for å falle på veien opp. jeg er så utrolig redd for å ikke bli godtatt. jeg er redd for at de skal se ned på meg. mene jeg er patetisk som i det heletatt tenker at vi kanskje kunne blitt venner. jeg holder meg helder for meg selv. inne i det lukkede rommet inne i meg selv. så kan jeg helder bare gråte bort tankene når jeg kommer hjem. det er tryggere slik. lettere. helt til neste gang jeg mmøter dere og alt blir startet på nytt igjen.

det er derfor det er så vanskelig for meg å være med vennene dine. fordi de er så mye bedre enn meg, de liker meg ikke, ser ned på meg og snakker sikkert stykt om meg bak ryggen min. de vil nok ikek ha noe med meg å gjøre. du sier de bare vil bli skjent med meg forde de vet hvor mye jeg betyr for deg. men jeg vet også hvor mye de betyr for deg. jeg vet at hvos jeg viser meg som den patetiske, lille taperen jeg er, ovenfor dine venner så vil de ikke bare se ned på meg, men på deg også, fore du er sammen med en slik ubetyderlig drittunge.

vær så snill å forstå at jeg prøver. og at selv om du sier de liker meg så klarer jeg ikke tro på det. det er noe galt med meg, unnskyld. jeg elsker deg og jeg vet du elsker meg. jeg klarer ikke å være med dem, jeg klarer det bare ikke...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits