utstøtt?

hvorfor er det så jævelig vanskelig for meg. dere kan da faen ikke noe for det. det er da ikke deres skyll at den fucked up hjernen min ikke takler det. at den forskrudde tankegangen min gjør meg usikker og sjalu. jeg takler bare ikke å se livene deres gå så bra. jeg takler ikke at dere er venn med den og den personen, at jeg mister vennene mine pga dere og at lille, idiotiske, meg sitter igjen, ensom og alene fordi ejg ikke takler å se at livene deres går videre, mens mitt er støkk på nederste trappetrinn på stigen.

hva skal jeg gøre? det er faen ikke mye jeg får gjort. uansett hvor mye det gjør meg glad at dere har det bra, så er det fortsatt en stemme i hode mitt som sier "hvorfor har ikke jeg det så bra? hvorfor er jeg alene? hvorfor er det ingen som ser at jeg føler det sånn?"



kanskje dere sier: "nei men, Ida da... du er da ikke alene, du har jo meg :D" jada jeg har kanskje det, men hvor mye bryr du deg egentlig om hvordan jeg har det?hvor mye bryr du deg egentlig om hva jeg føler og tenker? hvor mye bryr du egentlig om jeg lever eller dør?

Så klart dere sier at dere bryr dere om alt det der, men jeg føler det ikke. den følelsen av trygghet og glede rundt andre mennesker har liksom forsvunnet, jeg vet ikke hva som har skjedd men jeg foretrekker virkelig å være alene. uten alle dere som får meg til å føle som en taper i forhold til deres suksess. jeg føler meg alene med dere. jeg føler dere ser ned på meg. jeg føler at alt jeg sier, uansett hva, er feil av meg å si. at vitsene mine ikke er morsomme og at historiene mine er uinteresange. jeg føler at dere ikke vil ha meg der, med tanke på at jeg nesten aldri blir bedt med når dere skal på kino, fest, peppes, jentekvelder og så videre. jeg føler meg forlatt og det er ingenting jeg kan gjøre med det.

jeg vil egentlig bare dra. langt vekk og starte på nytt. kanskje aldri komme tilbake? jeg vil det. virkelig. men så er det alle disse ukjente ansiktene og alle disse blikkene som gnager langt inne i sjela mi. nytt sted, nye mennesker. ingen som skjenner meg, vanskelig.

men en dag dere....

4 kommentarer

Gekken

15.jun.2011 kl.12:07

Om du skal dra langt vekk og begynne på nytt så anbefale i Molde :)

idamarieandersen

15.jun.2011 kl.20:18

Gekken: ntaw ^^ det hadde vært utrolig kos. håper vi snart får møtes igjen :)

Slutt og syt!!

16.jun.2011 kl.17:03

Hva med og slutte å syte så jævelig?! kanskje folk orker å være med deg da? Du trenger et annet perspektiv på livet ditt. Slutt å synes så synn på deg selv og slutt å suttre. Prøv heller å være positiv, fornøyd og glad for det du har. Se positivt på livet!! Ingen orker å høre på syting hele tiden, det er usjarmerende. Spesielt når du egentlig ikke har noe grunn til det. Jeg skjønner ikke hvorfor du liksom har det så forferdelig? Det virker som du bruker denne bloggen for å få oppmerksomhet, sympati og bekreftelse.

idamarieandersen

16.jun.2011 kl.23:30

Slutt og syt!!: jeg har flere ting jeg vil si til deg. for det første, så vet jeg at du er den samme som har skrevet kommentarene fra personen som kaller seg "Meg" (ip adresse)

for det andre så virker det for meg at du ikke egentlig tør å skrive det du skriver, fordi du ikke bruker ditt egentlig navn, men gjemmer deg bak anonyme titler. jeg vil si det er litt tåplig å ikke å klare å stå for det man sier.

for det tredje, det kan godt hende du mener jeg syter, jeg vet jo ikke hvem du er så jeg vet ikke om du kjenner meg i hverdagen ellers. hvis du spør vennene mine så syter og klager jeg ikke mye over livet mitt. jeg snakker ikke om problemene mine med dem, og forteller ikke dem hvor ille jeg føler at jeg har det. den eneste som jeg snakker med det om (nesten) er kjæresten min. det er en grunn til at jeg har denne bloggen. ikke for å få oppmerksomhet, men for å vise dere jeg ikke snakker med, at jeg trenger det. jeg klager nesten aldri til noen rett opp i ansiktet på dem. hvis de vil høre (lese) meg klage er det deres eget valg ved å lese dette, eller noen (få) spør meg også og forventer faktisk et ærlig svar. jeg prøver så godt jeg kan å ikke være den alle blir dritt lei av å snakke med for alt hun sier er at hun har det ¨å fælt. men jeg tror kanskje den jenta ikke er meg.

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits