ti minutter av ens tid, kan endre et liv.

det er s lett bare si "bra" og "neida, det gr fint" eller "jeg er bare trtt" det er s lett bare pakke det inn i seg ikke la noen vite at du lider. det er s lett bare late som du er noe du ikke er for at ingen skal se din hemlighet. det er s lett bare smile hele dagen, med trene gjemt bak ynene og heller grte det ut alene nr dukommer hjem, trygt under dyna de. det er s lett og holde det p avstand.

men det ogs s lett for dere overse et "ikke s bra egentlig" og "ja, faktisk" eller "jeg er trist ser du vel" det er s lett bare late som du ikke ser trene nr hun snur seg. det er s lett late som du ikke kjenner hennes hemlighet og l hennefortsette lide. det er s lett holde det p avstand.



jeg liker ikke fortelle om flelsene mine. jeg liker ikke sitte snakke ut om hvordan jeg har det. for mine tanker er mine tnker av en grunn. de hrer til i mitt hode og ikke hele imin omvrden. haedde de vert ment for alle hadde du hrt de p radeo eller lest dem i en bok. fordi jeg ikke forteller alle hvordan jeg har det og alle de syke tingene som skjer oppe i hode p meg s tror folk at livet mitt ikke er noe problem i det heletatt, s leser de bloggen min. de sjokeres av ordene jeg skriver og som tilbakemelding fr jeg:

"skjerp deg, du har det ikke s ille"
"det er utrolig dryt skrive det du skriver"
"slutt syte og klage. det du skriver er ikke engang sant"
osv..

grunnen til at du ikke tror dette er sant og at jeg ikke har det s ille som jeg skriver er a du ikke kjenner meg. du kjenner kanksje "meg" men du kjenner ikke flelsene, tankene og faenskapen jeg skaper rundt meg uten engang vite det. hodet mitt lager en fikson avvirkeligheten og den virkeligheten lever jeg i. der mennesker popper opp ut av ingenting og forsvinner forran ynene mine, bokstavelig talt.



jeg syter og klager ikke mye. du kan godt mene det om du vil, det er vel egentlig det samme for meg. men jeg mener ikke at jeg gjr det. det er en person i hele erden jeg forteller det meste til, og det er kjresten min, men bare han. kanskje hvis noen spr og jeg er i det rette humret s kan jeg kanskje ortelle litt, men utelater det vrste og det mest intense. kan du virkelig, med hnda p hjerte si at jeg har kaget over livet mitt, rett opp i trynet p deg, uten at du har oppfordret meg til fortelle? det eneste stedet jeg "syter og klger", eller forteller om hvordan jeg har det er her, p bloggen min. det er virkelig det eneste stedet. og hvis du ikke vil hre p meg syte og klage er det enkelt, bare ikke les bloggen min. det er da du som frivillig klikker deg inn hit og leser og etterp klager over at jeg syter.

tro meg, du vet ikke alt om meg. du vet ikke engang en liten bit. skulle jeg fortalt deg alt som skjer med meg og alt jeg egentlig tror jeg har godt av dee hadde du blitt sjoket og du ville mest sansynlig ikke snakket med meg mer. du ville trodd jeg var gal. ikke en gang kjresten min vet alt. han vet mye, men langt i fra alt. det er s mye som er for dypt til snakke om, og dere forstr det ikke engang. dere gir det ikke en sjangse til komme ut og gro.



men tusen takk skal dere ha for a dere forteller meg at livet mitt ikke er s ille, nr dere ikke engang vet alt. dere skulle bare visst hvor mye det sliter p meg at dere mener at jeg syter og klager over et problem som ikke eksisterer.

det er ikke mye som skal til. egentlig. ti minutter av din tid, ti minutter for rette opp missforstelser du har. ti minutter til lytte, fortelle og forst. det er da vel ikke for mye be om? ti minutter av et liv til gi meg enmnede med pfyll av smil

2 kommentarer

Linda

28.jun.2011 kl.11:02

S flink du er til f frem flelsene dine Ida...str stor respekt av det du skriver...det er trist se hvor mye du lider, og jeg lover deg at hadde du gitt meg muligheten, s ville jeg gjort alt i min makt for hjelpe deg med forskjellige tanker og flelser. Jeg kjenner noen av flelsene dine, kun ved vre i nrheten av deg, og jeg merker at de gjr meg trist mange av dem...jeg skulle s gjerne ha sittet og lyttet til deg, kanskje klart bidra til at du kunne ftt en god flelse. Du er ei flott jente Ida, og det lyser respekt av deg...du er snill og god, stiller opp for andre, men du glemmer dessverre at du er like verdifull som noe annet menneske...Jeg kan med hnden p hjertet si at du er ei super jente, og trenger du meg, s er jeg her....I promise you:)) Take care;)

idamarieandersen

29.jun.2011 kl.16:48

Linda: det er veldig rrende lese. og du setter virkelig et smil i ansiktet mitt nr jeg leser alle de gode tingene du skriver om meg. men mest av alt blir jeg sjokert over at noen ser det, for jeg klarer virkelig ikke se alt det der i meg selv. og hvis jeg prver er det ingen som setter pris p det. jeg vet jeg har deg og jeg vet du vil hjelpe. jeg har bare alltid hatt vanskeligheter nr det kommer til vokene mennesker. selv om jeg vet det ikke er sant, fler jeg at alle ser ned p den umodene lille meg. men takk Linda ^^

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke hper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. s betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det str I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det str noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits