mitt liv i passasjersetet

natten virker så endeløs. mørke siger inn i rommet som en kald bris. jeg skjenner frysningene piler nedover ryggraden min. alt er så andeledes nå, her i møket. alt ser så mørkt og skremmende ut. som i en annen verden. en paralell verden med virkeligheten, som en gang i blandt får leve ut sine innerste hemligheter her, på rommet mitt. for det er nå det begynner. jeg kan kjennedet på meg. det er nå helvete bryter løs.

det er ikke lett å vite hva som venter bak neste sving. et tre i veien? en elg? en liten jente? eller kanskje ingenting i det heletatt? tør du ikke gå videre, rundt den svingen så kommer du aldri til å få vite hva som finnes der. du kn gå glipp av din lvs sjangse til evig lykke, evig rikdom. du kan gå glipp av din livs kjerlighet eller værdens vakreste soloppdgang.



i mitt tilfelle kan jeg ikke selv bestemme. jeg kan ikke velge om jeg skal gå videre rundt svingen, for det finnes ingen annen vei. jeg kan ikke snu, det er en blindgate, jeg kan ikke vinge til sidene for vi er i en tunell. og alle avskjørslene er stengt for meg. du kan kanskje se dem, alle sammen, men i mine øyne har de alle store tunge bummer, som jeg ikke værken kjørt over, under eller gjennom enn så mye jeg ville. jeg må bare fortsette på denne veien. lenger og lenger inn i mørket.

det er heller ingen soloppgang eller evig rikdom om venter meg rundt svingen. å, nei. langt i fra. jeg vet nøyaktig hva som venter. rundt min sving venter et monster. et monster så stort, og så sterkt at selv ikke solen tør å vise seg. å jeg er dets mål. det gjør alt som står i dets makt for å få meg til å lide. når jeg møter det, derimot, det vet jeg ikke. for det er ikke jeg som kjører bilen. det er ikke jeg som har føttene på gass og brems, ikke jeg som har hendene på rattet. jeg er bare en pasasjer i mitt eget liv der jeg bar må følge med hvor enn de fører meg.



jada, jeg kan hoppe av når som helst. nå? men jeg tør ikke. jeg vet ikke om jeg vil heller. jeg liker denne kjøreturen, egentlig. for innimeldom kjører den meg opp på en liten bakkotopp hvor jeg kan gå ut å strekke på bena. når solen skinner i ansiktet og jeg kan høre fuglene danse i vinden. da er det verdt det.

men så er det dagene og nettene i pasasjersetet. som en tilskuer til livets gang. de er for vanskelig, for tunge og så altfor ensomme. jeg vet det vil bli bedre. en gang. alle sier det. "det blir bedre" men det har gått så lang tid, og alt er bare værre. og nå er det til og med sommer. jeg pleier og være på bakketoppn i sola på sommeren, ikke fatsspennt i setet. hvorfor er jeg ikke glad nå? det er jo sommer. det er ikke meninga at det skal være sånn her.

veien er humpete og hullete. hva er poenget med det? kan den ikke bare være gjevn og fin. men neida. livet har sine opp og nedturer. det vil det alltid ha, men hvorfor i helvet må jeg så utrolig langt ned i de jævla hullene før den idiotiske sjaføren skjønner at nå er det nok, jeg må opp og tilbake, opp i lyset, fr jeg tørker helt ut. og rotner her nede.



nattens mørke siger inn i rommet der jeg ligger, godt innkrøllet i en såkalt trygg og god dyne. det er noe som kribler i meg. ikke en god kribling. jeg er ikke tygg noen steder. jeg kan ikke gjemme meg under dyna. ikke i lyset eller i møtket. jeg kan ikke låse det ute. jeg lukker øynene, puster dypt. inn... ut... mens jeg teller til ti inni meg. "gå din vei gå din vei gå din vei" hjertet dunker saktere igjen. pusten er rolig og tankene er lette som fjær. jeg slapper helt av. før, etter, nå.
jeg sperrer øynene opp. nå er de her.

6 kommentarer

Gunn Kristin

14.aug.2011 kl.11:17

// takk for kommentar! Skal prøve og ikke kjede mej for masse nei :-)

idamarieandersen

14.aug.2011 kl.11:52

Gunn Kristin: det er bra ^^

May

14.aug.2011 kl.17:07

SV: *sukker* Det er så frustrerende :S Jeg har liksom.. "gjort alt riktig" :S Så jeg forstår ikke noe :P Men finner vel kanskje ut etter hvert :D

Vel, jeg får takke å Siljes vegne ^^ Er jo hun som er hjernen bak det Ü Eneste jeg har laga er den enkle headeren ^^ :D men takk ja :3

idamarieandersen

17.aug.2011 kl.11:51

May: lykke til :)

Mimmi

17.aug.2011 kl.19:48

sant så sant:) takk for fin komentar:D

idamarieandersen

18.aug.2011 kl.10:20

Mimmi: jo bare hyggelig :)

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits