Fortid som fremtid



jeg forteller ofte at jeg savner slik det var fr. jeg savner ungdomskolen da vi var sammen hver eneste dag. bare oss. det var liksom meninga at det skulle vre snn. jeg savner det at jeg hadde mange flere venner tidligere. at alle ville kontakte meg. jeg savner at mamma og pappa bodde sammen. jeg savner at livet virket s mye enklere. jeg savner at jeg ikke hadde noen forventninger til meg selv. jeg savner at alle spurte meg om hjelp og rd, og ikke motsatt. jeg savner rett og slett slik det var fr.



folk sier alltid at ting alltid forandrer seg, at det er en bra ting, at vi ikke kan endre ting tilbake slik de var fr. grunnen til at de sier dette er bare fordi de ikke tr, orker, gidder prve.s klart kan ikke ting bli nyaktig det samme, men jeg har troen p at du alltid kan f tilbake noe du trodde var tapt.

en tapt venninne som betydde alt for deg. det skal ikke mer til en ta kontakt.
tapte flelser som gjorde deg godt. det skal ikke mer til enn oppske gode opplevelser.



det finnes alltid en mte f tilbake det tapte. det du savner s indelig mye. sklart kan jeg ikke f foreldrene mine til flytte sammen igjen eller g tilbake til ungdomskolen, men jeg kan oppskemenneskene og opplevelsene som andre vil sitilhrer fortiden.



jeg har tidligere skrevet om en venninne som betydde mye for meg men som gjorde flere ting mot meg som fikk meg til miste troen p henne og henne det samme med meg. alt dette gjorde at vi sluttet snakke sammen. det gjorde at det alltidvar en ubehagelig stemning nr vi var i samme rum og at jeg rett og slett ble deppa av se facebook-statusene hennes, hre stemmen hennes, se bilder av henne, hre folk snakke om henne og s videre. det gjorde virkelig vondt. flelsen jeg fikk av hennes nrvr var rett og slett uutholdelig. det gikk caet halvt r. alle trodde vi aldri ville kunne se p hverandre, smile, og virkelig mene det.
jeg bestemte meg for at dette mtte ta slutt. ikke bare korte, tpelige, patetiske kommentarer til hverandre for ikke gjre det ubehagelig for de rundt oss. jeg begynte grte i det jeg tok frem mobilen. fingere mine skalv i det jeg skrev ordene. svart p hvitt.



"Hei ^^ Dette kommer kanskje
litt brtt p, men jeg lurte p
om du hadde planer for i
morgen eller om vi kanskje
kunne finne p noe :)"



det tok meg lang tid trykke p SEND. hjertet hamret og trene fosset p. s gjorde jeg det. fingrene mine trykket p knappen. "sent: 7. nov" hjertet mitt stoppet i det jeg fikk svar tilbake. jeg var livredd for at hun skulle synes det var kleint. at det var et patetisk forsk p oppn det uoppnlige.



"Hei :) Jeg har ikke noen
planer tror jeg.. S vi kan
sikkert finne p noe :)"



et stort trekk dro igjennom meg. glede. jeg smilte trene. jeg har ikke flt s mye glede p en veldig god stund. s klart skulle jeg innerst inne nske at det var hun som tok kontakt med meg og ikke motsatt, men jeg kunne ikke klandre henne. jeg hadde aldi trodd dette skulle skje. aldri. jeg trodde vi aldi kunne se hverandre i ynene og legge det som skjedde bak oss. fortiden ble plutselig s virkelig. s ekte.



detfinnes alltid enmulighet f tilbake det tapte. alltid!

4 kommentarer

Susanne

15.nov.2011 kl.18:40

Skjnner at det er tungt, det er alltid vondt lengte tilbake til gode tider, vi vet egentlig alle hvordan det er og det er s absolutt ingen god flelse! Det blir bedre, det finnes noe etter disse tidene ogs som du vil vre glad for og takknemlig for, og etterhvert vil du ogs savne disse tidene. Det beste er da at du vet det kommer flere snne tider fordi du har opplevd det flere ganger. Jeg lover, det kommer, det kommer:) Samtidig kan du ogs vre glad p andres vegne, for eksempel, at de kanskje har det bra n og er takknemlig for den tiden de n har ftt, selv om det alltid ligger i baktankene at de har opplevd mye fint fr:)

idamarieandersen

17.nov.2011 kl.12:47

Susanne: S klart har tiden n ogs fine stunder. men alt det gamle var liksom s mye bedre. det er ikke bare jeg som fler det snn, sklart ikke. men det er fortsatt tft. jeg fr bare prve se lyst p det, se fremover med hp og vente. som du sa, det blir bedre.

Agnethe

22.nov.2011 kl.14:06

Men hvis du savner oss, s m du jo ogs vre villig til ta kontakt :)

idamarieandersen

24.nov.2011 kl.21:17

Agnethe: Jeg har lenge prvd ta kontakt. jeg har spurt flere ganger, men enten s blir det noe av EN gang og s er det ingen som spr meg tilbake. eller s sier dere nei.

jeg sier ikke at dette handler om akkurat DEG. for jeg vet du har spurt mye, og det handler ogs om mange andre venner jeg ikke lenger snakker med. men nr mange andre sier nei og slutter ta kontakt, s kan jeg ikke noe for det, men jeg dmmer alle over en kam, og tenker at da vil nok ingen egentlig ha meg der, at de bare later som.

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

16, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke hper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. s betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det str I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det str noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits