Sinne

det føles som hele livet mitt, hele min eksistens er blitt satt på hode. jeg trodde det ble bedre. jeg trodde kanskje jeg var kommet over noe av dette. det føltes sånn en stund, men ikke nå lenger

Humøret mitt er blitt satt helt på hodet. før klarte jeg ikke vise sinne. det eneste jeg gjorde var å gråte. gråte fra både øynene og resten av kroppen. ja, jeg gråter fortsatt, på alle måter, men det er fortsatt ikke det samme. jeg gråter mindre, og er mer sintl og jeg mener ikke sånn litt sint, sånn anlig sint. jeg mener sånn at de minste ting kan velte glasset. som hvis noen blunker, eller at vinduet ikke er helt lokket igjen, eller at lydstyrken er feil. alle sånne ting skaper en forferdelig smerte inne i meg. det kan ikke forklares med ord.

deet kjennes ut som om kroppen min er i ferd med å sprekke. jeg sitter å fysisk vrir meg i smerte. jeg ser for meg at jeg skriker ut av alle krefter, slenger folk i bakken, kaster vaser rund i rommet, at jeg knuser et helt skap, at jeg rett å slett tar livet av noen, river av dem hodet. jeg skulle ønske jeg gjorde alt det. du aner ikke hvor vanskelig det er å holde al den frustrasjonen inne. og til slutt, så sprekker det. en liten ubetydelig ting, som at noen snurrer på et tau, kan få meg til å rive i personen mens jeg skriker og banner og avslutter det hele med å sparke personen alt jeg kan i magen løper skrikende, ildsindt ut i regne. 




jeg skulle ønske det ikke var sånn. jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg. hadde det bare gått ut over meg og kroppen min, hadde det vært en ting, men når det begynner å gå ut over de jeg er glad i har vi skapt et større problem. når vennene mine føler de ikke kan si eller gjøre noen ting uten å trigge meg. de føler jo ikke al den frustrasjonen som har bygget opp. de skjønner jo så klart ikke når det er på tide å bare holde avstand og være helt muse stille. bare til jeg har roet meg litt ned.

så ja, når jeg vet at jeg prlver alt jeg kan for å holde følelsene i sjakk. når jeg sitter å klorer meg selv for å ikke være frekk, spydig og voldelig, ja, da er den eneste løsningen å se kroppen min gråte, blød. jeg ser rett å slett ingen annen utvei. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

17, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits