Sinne

det fles som hele livet mitt, hele min eksistens er blitt satt p hode. jeg trodde det ble bedre. jeg trodde kanskje jeg var kommet over noe av dette. det fltes snn en stund, men ikke n lenger

Humret mitt er blitt satt helt p hodet. fr klarte jeg ikke vise sinne. det eneste jeg gjorde var grte. grte fra bde ynene og resten av kroppen. ja, jeg grter fortsatt, p alle mter, men det er fortsatt ikke det samme. jeg grter mindre, og er mer sintl og jeg mener ikke snn litt sint, snn anlig sint. jeg mener snn at de minste ting kan velte glasset. som hvis noen blunker, eller at vinduet ikke er helt lokket igjen, eller at lydstyrken er feil. alle snne ting skaper en forferdelig smerte inne i meg. det kan ikke forklares med ord.

deet kjennes ut som om kroppen min er i ferd med sprekke. jeg sitter fysisk vrir meg i smerte. jeg ser for meg at jeg skriker ut av alle krefter, slenger folk i bakken, kaster vaser rund i rommet, at jeg knuser et helt skap, at jeg rett slett tar livet av noen, river av dem hodet. jeg skulle nske jeg gjorde alt det. du aner ikke hvor vanskelig det er holde al den frustrasjonen inne. og til slutt, s sprekker det. en liten ubetydelig ting, som at noen snurrer p et tau, kan f meg til rive i personen mens jeg skriker og banner og avslutter det hele med sparke personen alt jeg kan i magen lper skrikende, ildsindt ut i regne.




jeg skulle nske det ikke var snn. jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal gjre av meg. hadde det bare gtt ut over meg og kroppen min, hadde det vrt en ting, men nr det begynner g ut over de jeg er glad i har vi skapt et strre problem. nr vennene mine fler de ikke kan si eller gjre noen ting uten trigge meg. de fler jo ikke al den frustrasjonen som har bygget opp. de skjnner jo s klart ikke nr det er p tide bare holde avstand og vre helt muse stille. bare til jeg har roet meg litt ned.

s ja, nr jeg vet at jeg prlver alt jeg kan for holde flelsene i sjakk. nr jeg sitter klorer meg selv for ikke vre frekk, spydig og voldelig, ja, da er den eneste lsningen se kroppen min grte, bld. jeg ser rett slett ingen annen utvei.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

17, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke hper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. s betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det str I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det str noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits