Dagbok

Dette er IKKE en selvopplevd historie, kun noe jeg skrev for mange år tilbake, som jeg har skrevet litt om på og nå ønsker å dele :)

DAGBOK

Rommet er mørkt og kaldt. Innenfor døren til rommet er en pult med tre hvite ark, noen blyanter og en penn. Foran pulten står en stol. På den andre siden av rommet er det et vindu med hvite gardiner, som flagrer svakt i den kalde brisen. Under vinduet er det en seng med grønn dyne. Oppe i senga sitter en liten jente. Hun kan ikke være eldre enn 16, 17 år. Hun sitter og holder på en fillete, liten bok. Hun er alene. Helt alene. Ansiktet hennes er vakkert som en Blåveis om våren. Hendene som majestetiske grener pyntet med blader i alle verdens farger. Det blonde håret er som solen som speiler seg i bølgene. Allikevel så vakker som hun er, så er hun ikke lykkelig. Hun sitter for seg selv og gråter. Denne engang så glade jenta, vil aldri bli seg selv igjen?

Kjære dagbok

for dagen er ikke ting så bra for meg. Sårene på armene mine har blitt mange fler og dypere bare den siste uken. Det kommer til å gå galt en dag, jeg bare føler det. Det er ikke det at jeg ønsker meg bort fra denne verden. Det er bare det at når jeg blir på den måten så vet jeg ikke hva heg gjør. Det er akkurat som om det ikke er meg som gjør handlingene. Når alt er over, føles det ut som om det var noen andre som gjorde dette mot meg, men innerst inne så vet jeg at det var meg. Kun meg.

Det er på grunn av Lotte at jeg har holdt ut så lenge av gangen. Uten henne vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Hun er den beste vennen i hele verden. Kanskje jeg skal fortelle deg om den dagen jeg begynte å hate livet mitt.

Jeg satt å huska på den ny trehuska jeg hadde fått av mamma. Det var sol og varmt. Egentlig som det pleide å være en uke før sommerferien. Denne dagen var det bursdagen min og jeg ventet på mamma. Jeg å mamma skulle dra på kino. «Vi skal først se på film, og så kan du og jeg snakke jenteprat.» hadde hun sagt.

Etter å ha ventet i litt over et kvarter, gikk jeg for å se etter henne. Jeg ropte og ropte etter mamma, men hun svarte ikke. Jeg gikk inn i stua. Da så jeg det verste jeg noen gang har sett. Der. I trappa. Der hang hun. Jeg begynte å skrike. Jeg skrek så mye at jeg til slutt ikke fikk puste. Øynene mine mørknet. Jeg falt bakover. Slo hodet i gulvet. Og besvimte.

Da pappa kom hjem og så mamma henge i trappa og jeg ligge på gulvet, fikk han helt sjokk og løp sin veg. Jeg hadde begynt å komme til hektene igjen og kunne se han løpe ut av rommet, men jeg klarte ikke reise meg eller rope på han. Jeg trodde jeg skulle ligge der å dø. Det var egentlig det jeg ville også. Heldigvis kom stuepiken og ringte etter sykebilen. Jeg hadde nå ingen mor og ingen far. Han bare dro fra meg og overlot meg til tante.

Jeg har aldri fått bilde av mamma hengende i trappa, med et tau rundt halsen, ut av hodet. Jeg vet ikke hvorfor hun gjorde det. Jeg bare hater henne for det. Å ødelegge livet til datteren sin på den måten, men gjort er gjort. Jeg kommer bare ikke over det.

Jeg har aldri fortalt dette til noen. Hvis jeg en dag blir borte så vil jeg at Lotte skal få denne dagboken. Hun trenger å vite at det er på grunn av hende at jeg har holdt ut så lenge. Takk Lotte. Jeg kommer til å savne deg.

Rommet er mørkt og kaldt. Under vinduet er det en seng med grønn dyne. Oppe i senga sitter en liten jente. Hun kan ikke være eldre enn 16, 17 år. Hun sitter å holder på en fillete, liten bok. Hun er alene. Helt alene. Den lille jenta i senga smiler. Lotte smiler. Fordi hun vet at hun er den beste vennen i hele verden. «Jeg kommer til å savne deg også.» hvisker hun ut i det tomme rommet. Hun synes bestemt at hun hører en velkjent stemme som svarer: «Jeg vet det, Lotte. Jeg vet det?»

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

17, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits