smerten er tilbake

Jeg skjønner ikke hva som har skjedd med meg. Jeg vet jeg ikke har blogget på en stund, og jeg vet hvorfor. Jeg har liksom ikke trengt det. Jeg har ikke trengt å skrive om det. Jeg har heller ikke visst hvordan. Jeg har på en måte ikke klart å formulere meg på riktig måte. Jeg er så redd fr at jeg skal skrive noe, men så blir det ikke riktig forklart. Jeg er livredd for at dere skal misforstå.

Jeg har hatt mange følelser i det siste. Jeg har kjente på skuffelse, lettelse, anger, håp, hat, kjærlighet, glede, sinne, sjalusi og en hel rekke andre følelser. Jeg kan navnene på dem alle sammen, men av en eller annen grunn føles de alle sammen ut som en og samme følelse.

En god stund har jeg ikke følt trangen til å la kroppen min gråte, blø. Men i det siste, de siste to ukene har det vært helt forferdelig. Heldigvis har jeg bare latt det skje to ganger. Jeg har bare latt monsteret vinne to ganger. Men to ganger er fortsatt to ganger for mye.  Jeg er ikke stålt av det, men det er dette som er sannheten.



Jeg har ligget i senga og vridd meg i smerte, ikke på grunn av sår, men på grunn av smerten på innsiden. Den som får meg til gjøre disse tingene med meg selv, ødelegge kroppen min. Det gjør så forferdelig vondt. Du har ingen anelse. Den psykiske smerten er like forferdelig, og like ekte som en hver fysisk smerte. Det føles bokstavelig talt ut som om noen tar tak i hjernen, magen, og vrir den rund. Moser den mellom fingertuppene. Med andre ord, ikke en god følelse.

Problemet er at dette ikke kun skjer på kveldene, når jeg er alene på soverommet. Dette kan også skje når jeg snakker med deg, når jeg smiler og ler, når jeg hopper av «glede». Du ser det kanskje ikke, men følelsen er der.

Dette er alltid vanskelig å forklare. Dette med selvskading. Men det er enda vanskeligere å forstå. Jeg kan sitte i flere timer å prøve å forklare deg hvordan jeg har det, hva jeg føler. Og hvorfor jeg føler akkurat dette. Men sannsynligheten for at du forstår det, om du ikke har vært oppe i det selv, er svært liten. Det er så utrolig komplisert. Ikke en gang jeg frostår alt sammen. Idiotisk? Helt klart.

Hovedpoenget med denne teksten skulle egentlig være det at jeg har følt veldig på følelsen av å la kroppen min blø. Jeg har følt meg helt desperat og livredd for å ikke ha de skarpe bladene i nærheten når jeg trenger dem. Patetisk? Jeg vet, men nå er det nå sånn det er. Jeg prøver alt for å ikke gi etter, men det er ikke alltid så lett. Jeg ønsker i hvert fall at du prøver å forstå meg, og om du ikke forstår, så ikke nevn det. Ikke snakk om det.

Agh? jeg klarte ikke formulere meg riktig denne gangen heller?

8 kommentarer

Rebekka

07.10.2012 kl.16:44

Jeg synes ikke du er patetisk, og jeg skulle ønske jeg kunne ta vekk smerten din for alltid. Du betyr så utrolig mye for meg. Du vet at hvis du trenger en skulder, eller hva som helst annet, så er jeg her <3

Brummelumme

07.10.2012 kl.17:48

Og du vet att Brumme er her og sant? Jeg skulle gjort hva som helst for å ta vekk alt vondt du føler, og bare gjøre deg evig glad, for alltid!! Alt jeg vil er at du skal føle det samme inni som du viser utvendig! Det er kanskje ikke meningen att jeg skal vite hvordan du føler, hva jeg skal si og gjøre og sånt.. men jeg prøver og vil prøve helt til den dagen jeg tar slutt! Vit det Nasse att jeg kommer ikke til å gi opp uansett hvor håpløs jeg mp være og hvor håpløst ting ser ut, jeg Elsker deg mer enn noe annet og vil aldri aldri aldri ALDRI gi opp deg! ALDRI!!!

ano

07.10.2012 kl.18:04

Hey du, synes du er kjempesterk som faktisk greier og stå i mot så mye som du gjør, når jeg ser armen din og smile ditt, har jeg bare lyst til og gi deg en klem. Du har så mange rundt deg som er der for deg, så fortsett go slåss mot det. courage!

idamarieandersen

26.11.2012 kl.00:08

ano: jeg sloss virkelig. før var det daglig. nå kan det være flere uker i mellom. så jeg er utrolig stolt av meg selv :) takk for at du ser det ^^

idamarieandersen

26.11.2012 kl.00:11

Brummelumme: Takk Brumme :* du aner ikke hvor mye det betyr for meg. hvor mye DU betyr for meg. hadde jeg ikke hatt deg, så hadde jeg ikke kommet så langt som jeg har kommet. jeg hadde ikke hatt noen å snakke med eller støtte meg til. yakk for at du prøver, og at du klarer <3 jeg elsker deg <3

idamarieandersen

26.11.2012 kl.00:12

Rebekka: jeg vet, og jeg det samme for deg. jeg vet du ikke har det supert hele tiden, og jeg har utrolig lyst til å snakke med deg om det, men jeg er redd for at du ikke vil. og at det skal komme for nært meg, om du forstår? men jeg vil hjelpe deg søta, og du betyr veldig mye for meg også, s du vet det <3

Rebekka

02.12.2012 kl.01:15

Jeg er nok ikke like sterk som deg, og synes det er vanskelig å vise tankene mine til andre.

Men jeg setter fortsatt virkelig pris på at du passer på meg <3

Er utrolig glad i deg, vennen <3

idamarieandersen

02.12.2012 kl.12:21

Rebekka: jeg vet det veldig godt. jeg synes det er litt vanskelig å forholde meg til. jeg vet at du har mye å tenke på og jeg vil så gjerne hjelpe, men jeg er redd for at jeg skal gå inn på noe altfor sårt. at du egentlig ikke vil at noen skal blande seg. men jeg bryr meg virkelig. jeg gjør det! og jeg setter stor pris på at du passer på eg også, og bryr deg. takk, glad i deg også søta <3

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

17, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits