"Hvorfor skader du deg selv?"

Folk spør meg ofte hvorfor jeg skader meg selv. Hvorfor jeg kutter meg. Hvorfor jeg ødelegger kroppen min. I begynnelsen pleide jeg bare å svare: «jeg vet ikke», for det var jo det som var sannheten. Jeg visste ikke. Jeg visste at det hjalp. Jeg visste at det fikk meg til å føle meg bedre. Men det var liksom ikke grunn nok. Hvorfor hjalp det? Hvorfor fikk det meg til å føle meg bedre? Jeg tok det på en måte ikke så seriøst. «Det er bare noen få rift, jeg kan slutte når jeg vil.» Jeg kunne slutte når jeg ville? Langt i fra. Jeg visste det ikke da, men jeg vet det nå.

Etter en stund ble folk lei av unnskyldningen min, «jeg vet ikke». De fleste trodde bare det var en unnskyldning for at jeg ikke ville snakke om det. Nesten alle trodde det. Selvfølgelig trodde de det. Hvorfor skulle de tro at jeg ikke visste hvorfor jeg begikk denne handlingen mot meg selv? Men sannheten var jo nettopp det at jeg ikke visste. Jeg ante ikke. Hadde ikke peiling.

Jeg begynte å slå det opp på nettet. Først var det bilder. Stakkarslige, sårbare unge jenter, som med hjertet i halsen hadde tatt bilder av kroppene sine med et håp om å bli forstått og ikke dømt. Triggende bilder, men det var ikke egentlig bildene jeg ville finne frem til. Etter hvert fant jeg selvskadings blogger, selvmordblogger og mye annet som selv ikke det ondeste menneske fortjener å gjennomgå. Det jeg egentlig lette etter, var årsaken bak selvskadingen. Hvorfor.

Søkene mine endte opp med alle de vanlige treffene. «Jeg skader meg fordi jeg hater meg selv,» «jeg skader meg selv fordi du hater meg,» «jeg skader meg selv fordi jeg ble misbrukt». Men jeg hatet ikke meg selv, jeg var ikke spesielt begeistret for verken utseende eller personligheten min, men jeg hatet det ikke. Og jeg var ikke spesielt hatet av andre heller, i hvert fall ikke av noen jeg brydde meg om. Misbrukt? Jeg? Nei. Ikke det heller. Men jeg brukte disse unnskyldningene en stund. «Hvorfor skader du deg selv?» «Fordi, jeg fortjener det.» Enkelt og greit. Men fortjente jeg det egentlig?

Ette hvert ble folk lei av dette også, og som den peoplepleaseren som jeg var, så måtte jeg finne noe nytt og bedre. Noe for å berolige de rundt meg. For at de skulle føle at de forsto meg. Du har helt sikkert hørt unnskyldningene mine mange ganger. Så du vet hva jeg snakker om. Jeg hadde alltid et kort oppe i ermet. En rask kommentar. En setning som blidgjorde deg, som gav deg fred, en liten stund til.  Setningene og ordene var pugget slik at jeg kunne si dem uten å føle noe. Jeg hadde sagt de så mange ganger til meg selv sånn at det ikke skulle gjøre meg vondt når jeg forklarte meg.



Nå er tidene annerledes. Jeg har ingen idiotiske unnskyldninger. Jeg vet at «fordi jeg fortjener det,» ikke er godt nok. Jeg vet at det ikke er en gyldig grunn. Ikke akseptert av de fleste i samfunnet. Jeg hater dette, når majoriteten av befolkningen setter grenser på hva som er godtatt og ikke godtatt. Hva som er normalt og unormal. Hva som tilsier om et menneske er sykt eller friskt. Et menneske, et individ, en enkeltperson. Vi er over 7 milliarder mennesker på jorden. 7 milliarder individer. 7 milliarder enkeltpersoner. Med hver sin mening, hver sin oppfatning av hva som er rett og galt. I hver enkelt sammenheng du kan tenke det. Bare fordi at 6 milliarder mennesker mener én ting, betyr ikke dette at de siste 1 milliardene ikke skal ha noen ting å si for samfunnet. Det henger ikke på greip, bare fordi 6 milliarder er det største tallet, så er fortsatt 1 milliarder mennesker et utrolig stort tall, med en utrolig stor mengde med individer med hver sin individuelle menig og oppfatning av virkeligheten. Hvorfor skal ikke denne meningen bli tatt i betraktning når samfunnet setter opp disse listene over hva som er normalt og hva som er unormalt?

Samfunnet har fortalt meg at handlingene mine er gale. For oppmerksomhet, uviktig, falsk. Jeg har hørt og lest det utallige ganger.  Men jeg prøver å ikke ta meg nær av det. Prøver å ikke tro på ordene jeg hører, men det er en kamp. Med tanke på hvor lett påvirkelig jeg er. Men jeg prøver, jeg prøver virkelig.

Men tilbake til saken. Unnskyldningene mine har forandret seg. Fra «vet ikke» til «jeg fortjener det» til i dag. Det som er deilig nå, er at det har pågått i såpas land tid at de aller fleste allerede har hørt en unnskyldning. De har kjent meg gjennom årene med selvskading og har akseptert og godtatt det. De forstår det nødvendigvis ikke, men de godtar det. De lurer seg selv til å tro på det, slik at de kan sove godt om natten og legge det bak seg. Tro på unnskyldningene mine. Gjør det, vær så snill. Å gi deg ro, gir meg ro. Kanskje det er en falsk ro, men det er i det minste ro.

Nå har jeg ingen unnskyldninger lenger. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vil jo ikke lyve å bruke de sosialt aksepterte unnskyldningene. Men jeg vet samtidig at «jeg vet ikke» ikke er godt nok, ikke gyldig nok. Jeg vet mange av grunnene til hvorfor jeg skader meg. Jeg har tross alt gått gjennom dette en god stund nå. En kort periode til behandling. Jeg har resonert og forhandlet med meg selv. Men de dype svarene. De som ligger gjemt i avgrunnen, de er jeg ikke komfortable med å fortelle. Det ligger så mye bak det, så mye som på forklares. Det gjør rett og slett for vondt.

Men når du spør meg hvorfor jeg skader meg, hvorfor jeg gråter eller hvorfor jeg er så sliten, så lyver jeg ikke når jeg svarer at jeg ikke vet. For i øyeblikket du spør husker jeg ingenting, jeg blir så satt ut at alle de logiske løsningene jeg har resonert meg frem til forsvinner. Det er som en atombombe går av i hodet mitt og utsletter alle minner, tanker og meninger. Jeg blir revet ut av ingenting. Det er virkelig umulig og forklare hva som farer gjennom hodet mitt når du spør meg hvor vanskelig det er å holde tilbake på følelsene. Når som helst kunne jeg begynt å rive av meg håret, hyle i smerte eller bare løpe gråtene min vei. Det har skjedd før. Det er nesten umulig å forstå for en som ikke er inne i situasjonen selv. For hvordan skal du kunne forstå det, når jeg ikke engang forstår det selv? Så da forteller jeg kun det jeg vet. Det som er sannheten. «Jeg vet ikke, unnskyld.»



«Hvorfor skader du deg selv?» spør du.
Jeg svarer med blikket festet i bakken, «Hvorfor puster du?»
Du forstår ikke, «fordi jeg ikke har noe valg, jeg må?» Du er forvirret.
Jeg ser deg i øynene og svarer, «nettopp!»

21 kommentarer

--

27.11.2012 kl.00:59

Det er utrolig hvor mye jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver

ano

27.11.2012 kl.18:11

kjenner meg så igjen i det du sier, spesielt det med at alt blir borte i hode. Heldigvis får ikke jeg spørsmål. Håper du har det bra nå.

idamarieandersen

27.11.2012 kl.23:26

--: Det er fryktelig å vite at det er fler som føler det samme som meg, selv om det betyr at jeg ikke er alene.

idamarieandersen

27.11.2012 kl.23:26

ano: Trist at du kjenner deg igjen, men deilig å ikke være alene, ikkesant? Jeg håper det jeg også, takk

ano

28.11.2012 kl.01:33

Jeg har begynt å gå til dps, for utredning, ting tar tid, men jeg har litt troen på dette, lyst til å prøve selv også? jeg håper det, vet hvor vondt det er, eller i hvertfall hvor vondt jeg har det..

idamarieandersen

28.11.2012 kl.13:33

ano: Veldig bra at du får hjelp ^^ og at du har troen på at det vil fungere. det er et stort steg, og jeg gratulerer deg veldig :)
Jeg har gått til en form for behandling tidligere, men jeg likte det ikke. jeg var ikke klar for å snakke om ting, så jeg bare satt å løy til henne. til slutt gav jeg opp. og jeg vil ikke spørre om hjelp, for jeg vil ikke være en byrde :P så vi får vel bare vente å se. takk

:)

01.12.2012 kl.23:07

ehm, jeg har begynt å selvskade meg, fordi det får mine mentalske smerter tar kontroll, og selvskading er kinda en berolighetsmiddel for meg... men den kommer tilbake sterkere og sterkere.. jeg har ikke mye peiling på ting men alt jeg vet er at jeg er lost, og gjort ting jeg ikke er stolt over osv.. osv... random spm, er vell ikke farlig å kutte seg selv i et annet sår som du kutta før?

idamarieandersen

02.12.2012 kl.00:13

:): Så vidt jeg vet så er det verken mer eller mindre farlig enn å kutte seg på urørt hud. MEN du må huske på at det å kutte seg selv er farlig uansett hvilken måte du gjør det på. Det er så mange bivirkninger du ikke kan forstå, henviser her til en av mine videoer på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=X6CPO-ZpuIY
For det første er det utrolig avhengighetsskapende og følger med seg en del psykisk smerte. samtidig er det det fysiske. Du kan risikere at det blir for dypt slik at du kanskje ikke overlever det eller at du må sy. kun kan slite med en del smerter, ikke bare der du kutter, på grunn av nerver osv. Du kan også risikere en hel hau med infeksjoner. Å begynne/fortsette å kutte seg er noe jeg ikke anbefaler. selv om det hjelper, så finnes det mange andre sunnere måter å hjelpe deg selv på. Du kan tegne eller male. høre på musikk. gå en tur. trene. skrive om det. og så klart den vanskeligste, be om hjelp fra medmennesker. å skade deg selv ikke løsningen.

:(

02.12.2012 kl.01:05

det er den eneste løsningen jeg har atm.

idamarieandersen

02.12.2012 kl.12:19

:(: jeg forstår VELDIG godt at det føles sånn, for jeg gjør det jo selv, men allikevel så finnes det utallige muligheter. hjernen din lurer deg til å tro at det ikke finnes noen annen måte, men det gjør det!

:I

02.12.2012 kl.17:15

noen skader seg selv for å få oppmerksomhet og andre ikke. klarer ikke helt å vite hva du gjør det for. siden du blogger om det og lager masse videoer om det...

idamarieandersen

02.12.2012 kl.18:32

:I: jeg vet at det er mange som gjør det for oppmerksomhet. for det første så vet jeg ikke om det er noe galt med det. Det finnes jo forskjellige måter å ønske oppmerksomhet. Ikke bare det at man vil være midtpunktet i alt alltid. Det kan også være fordi man rett å slett ønsker hjelp. ønsker å bli sett og forstått på en måte. vanskelig å forstå hvis man ikke er i situasjonen selv.
jeg kan med hånda på hjerte si at jeg ikke gjør det for oppmerksomhet. ja, jeg skriver om det her på bloggen min, men om du ikke ønsker å lese det, så trenger du absolutt ikke det :P jeg skriver egentlig ikke for oppmerksomhet, men det er mer en måte å få ut frustrasjonen på. å sette ord på tankene og følelsene mine hjelper meg på et vis. og jeg vet at jeg ikke nødvendigvis er nødt til å publisere det jeg skriver heller. men med en gang det ligger ute for almenheten blir det på en måte mer ekte og mer sant. jeg vet det kan være vanskelig å forstå. for jeg vet ikke helt hvorfor jeg heller :P hehe
Og det med videoene, jeg har laget en eneste video om det. fordi jeg leste en tekst for noen måneder tilbake, som traff meg veldig. jeg syntes det hadde et viktig budskap. noe jeg ønsket å dele med almenheten. det er ikke min tekst og alt som skjer i videoen er skuespill. Jeg må nødvendigvis ikke ha skadet meg selv for å ha laget den videoen. for jeg vet maaaaange som har laget lignende videoer, som kanskje bare skjenner noen eller vet om noen som gjør det, men som selv ikke er innblandet.
dette svaret ble litt lenger enn jeg hadde trodd egentlig xD
Jeg vet det er lett å tro at bare man er ungdom så gjør man det for oppmerksomhet, fordi man ønsker å være i midten av alt, jeg forstår det. så jeg dømmer deg absolutt ikke :D jeg vet jo ikke engang hvem du er xD

:)

02.12.2012 kl.22:08

her kommer millionspørsmålet, siden du vet at det er farlig, og at det er ikke bra osv, tusenhvis av grunner nevnt av deg åsså, hvorfor gjør du det selv? ^^

idamarieandersen

03.12.2012 kl.10:46

:): Millionspørsmålet ja. Sannheten er at jeg vet ikke. skulle virkelig ønske jeg klarte å la være, men det er ikke så lett. Jeg vet det er farlig og at det ikke er en god løsning og at jeg sier dette til alle andre. GJØR SOM JEG SIER, IKKE SOM JEG GJØR!

«Hvorfor skader du deg selv?» spør du.
Jeg svarer med blikket festet i bakken, «Hvorfor puster du?»
Du forstår ikke, «fordi jeg ikke har noe valg, jeg må?» Du er forvirret.
Jeg ser deg i øynene og svarer, «nettopp!»

:)

04.12.2012 kl.16:57

ikke for å være mr. smartass. men puster jo får å leve xD men, er bare litt rart at du råder oss å ikke gjør det, men gjør det selv xD ser poenge? lizzom tenk om narko folk får råd av en narkomann som sier det er ikke bra med narkotika and stuff men selv gjør det... men takk for tipsene men truth to be said, må være mer enn random person til å si til en at man bør stoppe, er ikke så lett.

idamarieandersen

06.12.2012 kl.22:11

:): jeg ser ikke helt hva du mener? en som er i situasjonen selv, vil jo best vite hvor ille det er, å advare folk om å ikke komme inn i den samme vanen som meg? jeg råder andre til å ikke begynne eller å slutte fordi det er det beste. jeg vet det er vanskelig, og at det ikke er gjort bare ved å knipse med fingrene, men jeg ville jo aldri råde noen til denne handlingen? jeg ønsker det ikke selv heller, for jeg røver å slutte, og det har hjulpet en del :)

idamarieandersen

06.12.2012 kl.22:13

idamarieandersen: prøver*

:)

08.12.2012 kl.00:05

skjønner, du gjør en god jobb, forsett :)

idamarieandersen

09.12.2012 kl.13:04

:): hehe, tusen takk. det skal jeg :D

--

11.12.2012 kl.07:01

Jeg kan kjenne meg mye igjen når du sier at du ikke vet hvorfor du gjør det. Jeg har det på samme måten. Eneste som er annerledes er at folk faktisk ikke spør meg hvorfor, for jeg har aldri gjort det synlig. Og jeg forstår også ":)" sitt synspunkt av at det er vanskelig å forstå hvordan man kan råde noen til å ikke gjøre noe man selv gjør, men det er jo det samme på mange andre ting. Som f.eks. man råder andre til å spise sunt selv om man selv ikke gjør det :p

idamarieandersen

12.12.2012 kl.23:27

--: Det er nettopp det jeg sier også, gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør :P
Som jeg sa tidligere, en som er i situasjonen selv, som vet hvor forferdelig det er, og hvor vanskelig det er å komme ut av, er jo egentlig den rette personen å få råd fra om at du ikke skal begynne. vi vet jo best hvorfor det ikke er lurt å begynne :)

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

17, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits