"Hvorfor skader du deg selv?"

Folk spr meg ofte hvorfor jeg skader meg selv. Hvorfor jeg kutter meg. Hvorfor jeg delegger kroppen min. I begynnelsen pleide jeg bare svare: jeg vet ikke, for det var jo det som var sannheten. Jeg visste ikke. Jeg visste at det hjalp. Jeg visste at det fikk meg til fle meg bedre. Men det var liksom ikke grunn nok. Hvorfor hjalp det? Hvorfor fikk det meg til fle meg bedre? Jeg tok det p en mte ikke s serist. Det er bare noen f rift, jeg kan slutte nr jeg vil. Jeg kunne slutte nr jeg ville? Langt i fra. Jeg visste det ikke da, men jeg vet det n.

Etter en stund ble folk lei av unnskyldningen min, jeg vet ikke. De fleste trodde bare det var en unnskyldning for at jeg ikke ville snakke om det. Nesten alle trodde det. Selvflgelig trodde de det. Hvorfor skulle de tro at jeg ikke visste hvorfor jeg begikk denne handlingen mot meg selv? Men sannheten var jo nettopp det at jeg ikke visste. Jeg ante ikke. Hadde ikke peiling.

Jeg begynte sl det opp p nettet. Frst var det bilder. Stakkarslige, srbare unge jenter, som med hjertet i halsen hadde tatt bilder av kroppene sine med et hp om bli forsttt og ikke dmt. Triggende bilder, men det var ikke egentlig bildene jeg ville finne frem til. Etter hvert fant jeg selvskadings blogger, selvmordblogger og mye annet som selv ikke det ondeste menneske fortjener gjennomg. Det jeg egentlig lette etter, var rsaken bak selvskadingen. Hvorfor.

Skene mine endte opp med alle de vanlige treffene. Jeg skader meg fordi jeg hater meg selv, jeg skader meg selv fordi du hater meg, jeg skader meg selv fordi jeg ble misbrukt. Men jeg hatet ikke meg selv, jeg var ikke spesielt begeistret for verken utseende eller personligheten min, men jeg hatet det ikke. Og jeg var ikke spesielt hatet av andre heller, i hvert fall ikke av noen jeg brydde meg om. Misbrukt? Jeg? Nei. Ikke det heller. Men jeg brukte disse unnskyldningene en stund. Hvorfor skader du deg selv? Fordi, jeg fortjener det. Enkelt og greit. Men fortjente jeg det egentlig?

Ette hvert ble folk lei av dette ogs, og som den peoplepleaseren som jeg var, s mtte jeg finne noe nytt og bedre. Noe for berolige de rundt meg. For at de skulle fle at de forsto meg. Du har helt sikkert hrt unnskyldningene mine mange ganger. S du vet hva jeg snakker om. Jeg hadde alltid et kort oppe i ermet. En rask kommentar. En setning som blidgjorde deg, som gav deg fred, en liten stund til. Setningene og ordene var pugget slik at jeg kunne si dem uten fle noe. Jeg hadde sagt de s mange ganger til meg selv snn at det ikke skulle gjre meg vondt nr jeg forklarte meg.



N er tidene annerledes. Jeg har ingen idiotiske unnskyldninger. Jeg vet at fordi jeg fortjener det, ikke er godt nok. Jeg vet at det ikke er en gyldig grunn. Ikke akseptert av de fleste i samfunnet. Jeg hater dette, nr majoriteten av befolkningen setter grenser p hva som er godtatt og ikke godtatt. Hva som er normalt og unormal. Hva som tilsier om et menneske er sykt eller friskt. Et menneske, et individ, en enkeltperson. Vi er over 7 milliarder mennesker p jorden. 7 milliarder individer. 7 milliarder enkeltpersoner. Med hver sin mening, hver sin oppfatning av hva som er rett og galt. I hver enkelt sammenheng du kan tenke det. Bare fordi at 6 milliarder mennesker mener n ting, betyr ikke dette at de siste 1 milliardene ikke skal ha noen ting si for samfunnet. Det henger ikke p greip, bare fordi 6 milliarder er det strste tallet, s er fortsatt 1 milliarder mennesker et utrolig stort tall, med en utrolig stor mengde med individer med hver sin individuelle menig og oppfatning av virkeligheten. Hvorfor skal ikke denne meningen bli tatt i betraktning nr samfunnet setter opp disse listene over hva som er normalt og hva som er unormalt?

Samfunnet har fortalt meg at handlingene mine er gale. For oppmerksomhet, uviktig, falsk. Jeg har hrt og lest det utallige ganger. Men jeg prver ikke ta meg nr av det. Prver ikke tro p ordene jeg hrer, men det er en kamp. Med tanke p hvor lett pvirkelig jeg er. Men jeg prver, jeg prver virkelig.

Men tilbake til saken. Unnskyldningene mine har forandret seg. Fra vet ikke til jeg fortjener det til i dag. Det som er deilig n, er at det har pgtt i spas land tid at de aller fleste allerede har hrt en unnskyldning. De har kjent meg gjennom rene med selvskading og har akseptert og godtatt det. De forstr det ndvendigvis ikke, men de godtar det. De lurer seg selv til tro p det, slik at de kan sove godt om natten og legge det bak seg. Tro p unnskyldningene mine. Gjr det, vr s snill. gi deg ro, gir meg ro. Kanskje det er en falsk ro, men det er i det minste ro.

N har jeg ingen unnskyldninger lenger. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vil jo ikke lyve bruke de sosialt aksepterte unnskyldningene. Men jeg vet samtidig at jeg vet ikke ikke er godt nok, ikke gyldig nok. Jeg vet mange av grunnene til hvorfor jeg skader meg. Jeg har tross alt gtt gjennom dette en god stund n. En kort periode til behandling. Jeg har resonert og forhandlet med meg selv. Men de dype svarene. De som ligger gjemt i avgrunnen, de er jeg ikke komfortable med fortelle. Det ligger s mye bak det, s mye som p forklares. Det gjr rett og slett for vondt.

Men nr du spr meg hvorfor jeg skader meg, hvorfor jeg grter eller hvorfor jeg er s sliten, s lyver jeg ikke nr jeg svarer at jeg ikke vet. For i yeblikket du spr husker jeg ingenting, jeg blir s satt ut at alle de logiske lsningene jeg har resonert meg frem til forsvinner. Det er som en atombombe gr av i hodet mitt og utsletter alle minner, tanker og meninger. Jeg blir revet ut av ingenting. Det er virkelig umulig og forklare hva som farer gjennom hodet mitt nr du spr meg hvor vanskelig det er holde tilbake p flelsene. Nr som helst kunne jeg begynt rive av meg hret, hyle i smerte eller bare lpe grtene min vei. Det har skjedd fr. Det er nesten umulig forst for en som ikke er inne i situasjonen selv. For hvordan skal du kunne forst det, nr jeg ikke engang forstr det selv? S da forteller jeg kun det jeg vet. Det som er sannheten. Jeg vet ikke, unnskyld.



Hvorfor skader du deg selv? spr du.
Jeg svarer med blikket festet i bakken, Hvorfor puster du?
Du forstr ikke, fordi jeg ikke har noe valg, jeg m? Du er forvirret.
Jeg ser deg i ynene og svarer, nettopp!

21 kommentarer

--

27.11.2012 kl.00:59

Det er utrolig hvor mye jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver

ano

27.11.2012 kl.18:11

kjenner meg s igjen i det du sier, spesielt det med at alt blir borte i hode. Heldigvis fr ikke jeg sprsml. Hper du har det bra n.

idamarieandersen

27.11.2012 kl.23:26

--: Det er fryktelig vite at det er fler som fler det samme som meg, selv om det betyr at jeg ikke er alene.

idamarieandersen

27.11.2012 kl.23:26

ano: Trist at du kjenner deg igjen, men deilig ikke vre alene, ikkesant? Jeg hper det jeg ogs, takk

ano

28.11.2012 kl.01:33

Jeg har begynt g til dps, for utredning, ting tar tid, men jeg har litt troen p dette, lyst til prve selv ogs? jeg hper det, vet hvor vondt det er, eller i hvertfall hvor vondt jeg har det..

idamarieandersen

28.11.2012 kl.13:33

ano: Veldig bra at du fr hjelp ^^ og at du har troen p at det vil fungere. det er et stort steg, og jeg gratulerer deg veldig :)
Jeg har gtt til en form for behandling tidligere, men jeg likte det ikke. jeg var ikke klar for snakke om ting, s jeg bare satt ly til henne. til slutt gav jeg opp. og jeg vil ikke sprre om hjelp, for jeg vil ikke vre en byrde :P s vi fr vel bare vente se. takk

:)

01.12.2012 kl.23:07

ehm, jeg har begynt selvskade meg, fordi det fr mine mentalske smerter tar kontroll, og selvskading er kinda en berolighetsmiddel for meg... men den kommer tilbake sterkere og sterkere.. jeg har ikke mye peiling p ting men alt jeg vet er at jeg er lost, og gjort ting jeg ikke er stolt over osv.. osv... random spm, er vell ikke farlig kutte seg selv i et annet sr som du kutta fr?

idamarieandersen

02.12.2012 kl.00:13

:): S vidt jeg vet s er det verken mer eller mindre farlig enn kutte seg p urrt hud. MEN du m huske p at det kutte seg selv er farlig uansett hvilken mte du gjr det p. Det er s mange bivirkninger du ikke kan forst, henviser her til en av mine videoer p YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=X6CPO-ZpuIY
For det frste er det utrolig avhengighetsskapende og flger med seg en del psykisk smerte. samtidig er det det fysiske. Du kan risikere at det blir for dypt slik at du kanskje ikke overlever det eller at du m sy. kun kan slite med en del smerter, ikke bare der du kutter, p grunn av nerver osv. Du kan ogs risikere en hel hau med infeksjoner. begynne/fortsette kutte seg er noe jeg ikke anbefaler. selv om det hjelper, s finnes det mange andre sunnere mter hjelpe deg selv p. Du kan tegne eller male. hre p musikk. g en tur. trene. skrive om det. og s klart den vanskeligste, be om hjelp fra medmennesker. skade deg selv ikke lsningen.

:(

02.12.2012 kl.01:05

det er den eneste lsningen jeg har atm.

idamarieandersen

02.12.2012 kl.12:19

:(: jeg forstr VELDIG godt at det fles snn, for jeg gjr det jo selv, men allikevel s finnes det utallige muligheter. hjernen din lurer deg til tro at det ikke finnes noen annen mte, men det gjr det!

:I

02.12.2012 kl.17:15

noen skader seg selv for f oppmerksomhet og andre ikke. klarer ikke helt vite hva du gjr det for. siden du blogger om det og lager masse videoer om det...

idamarieandersen

02.12.2012 kl.18:32

:I: jeg vet at det er mange som gjr det for oppmerksomhet. for det frste s vet jeg ikke om det er noe galt med det. Det finnes jo forskjellige mter nske oppmerksomhet. Ikke bare det at man vil vre midtpunktet i alt alltid. Det kan ogs vre fordi man rett slett nsker hjelp. nsker bli sett og forsttt p en mte. vanskelig forst hvis man ikke er i situasjonen selv.
jeg kan med hnda p hjerte si at jeg ikke gjr det for oppmerksomhet. ja, jeg skriver om det her p bloggen min, men om du ikke nsker lese det, s trenger du absolutt ikke det :P jeg skriver egentlig ikke for oppmerksomhet, men det er mer en mte f ut frustrasjonen p. sette ord p tankene og flelsene mine hjelper meg p et vis. og jeg vet at jeg ikke ndvendigvis er ndt til publisere det jeg skriver heller. men med en gang det ligger ute for almenheten blir det p en mte mer ekte og mer sant. jeg vet det kan vre vanskelig forst. for jeg vet ikke helt hvorfor jeg heller :P hehe
Og det med videoene, jeg har laget en eneste video om det. fordi jeg leste en tekst for noen mneder tilbake, som traff meg veldig. jeg syntes det hadde et viktig budskap. noe jeg nsket dele med almenheten. det er ikke min tekst og alt som skjer i videoen er skuespill. Jeg m ndvendigvis ikke ha skadet meg selv for ha laget den videoen. for jeg vet maaaaange som har laget lignende videoer, som kanskje bare skjenner noen eller vet om noen som gjr det, men som selv ikke er innblandet.
dette svaret ble litt lenger enn jeg hadde trodd egentlig xD
Jeg vet det er lett tro at bare man er ungdom s gjr man det for oppmerksomhet, fordi man nsker vre i midten av alt, jeg forstr det. s jeg dmmer deg absolutt ikke :D jeg vet jo ikke engang hvem du er xD

:)

02.12.2012 kl.22:08

her kommer millionsprsmlet, siden du vet at det er farlig, og at det er ikke bra osv, tusenhvis av grunner nevnt av deg ss, hvorfor gjr du det selv? ^^

idamarieandersen

03.12.2012 kl.10:46

:): Millionsprsmlet ja. Sannheten er at jeg vet ikke. skulle virkelig nske jeg klarte la vre, men det er ikke s lett. Jeg vet det er farlig og at det ikke er en god lsning og at jeg sier dette til alle andre. GJR SOM JEG SIER, IKKE SOM JEG GJR!

Hvorfor skader du deg selv? spr du.
Jeg svarer med blikket festet i bakken, Hvorfor puster du?
Du forstr ikke, fordi jeg ikke har noe valg, jeg m? Du er forvirret.
Jeg ser deg i ynene og svarer, nettopp!

:)

04.12.2012 kl.16:57

ikke for vre mr. smartass. men puster jo fr leve xD men, er bare litt rart at du rder oss ikke gjr det, men gjr det selv xD ser poenge? lizzom tenk om narko folk fr rd av en narkomann som sier det er ikke bra med narkotika and stuff men selv gjr det... men takk for tipsene men truth to be said, m vre mer enn random person til si til en at man br stoppe, er ikke s lett.

idamarieandersen

06.12.2012 kl.22:11

:): jeg ser ikke helt hva du mener? en som er i situasjonen selv, vil jo best vite hvor ille det er, advare folk om ikke komme inn i den samme vanen som meg? jeg rder andre til ikke begynne eller slutte fordi det er det beste. jeg vet det er vanskelig, og at det ikke er gjort bare ved knipse med fingrene, men jeg ville jo aldri rde noen til denne handlingen? jeg nsker det ikke selv heller, for jeg rver slutte, og det har hjulpet en del :)

idamarieandersen

06.12.2012 kl.22:13

idamarieandersen: prver*

:)

08.12.2012 kl.00:05

skjnner, du gjr en god jobb, forsett :)

idamarieandersen

09.12.2012 kl.13:04

:): hehe, tusen takk. det skal jeg :D

--

11.12.2012 kl.07:01

Jeg kan kjenne meg mye igjen nr du sier at du ikke vet hvorfor du gjr det. Jeg har det p samme mten. Eneste som er annerledes er at folk faktisk ikke spr meg hvorfor, for jeg har aldri gjort det synlig. Og jeg forstr ogs ":)" sitt synspunkt av at det er vanskelig forst hvordan man kan rde noen til ikke gjre noe man selv gjr, men det er jo det samme p mange andre ting. Som f.eks. man rder andre til spise sunt selv om man selv ikke gjr det :p

idamarieandersen

12.12.2012 kl.23:27

--: Det er nettopp det jeg sier ogs, gjr som jeg sier, ikke som jeg gjr :P
Som jeg sa tidligere, en som er i situasjonen selv, som vet hvor forferdelig det er, og hvor vanskelig det er komme ut av, er jo egentlig den rette personen f rd fra om at du ikke skal begynne. vi vet jo best hvorfor det ikke er lurt begynne :)

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

17, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke hper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. s betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det str I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det str noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits