Avhengighet

Jeg leste gjennom bloggen min, hvor jeg kom over et sitat fra et innlegg kalt «Hvorfor skader du deg selv?». Jeg får litt vondt inne i meg hver gang jeg leser det, for det sitter på en måte så sårt i meg, men jeg leser det om og om igjen, for liksom å ble immun mot det. Slik at jeg skal slippe å reagere på denne måten hver eneste gang jeg hører noe om det. For vennene mine snakker jo om bloggen min med meg. Siterer den og gir meg tilbakemeldinger. Jeg er klar over at dette ville skje og gjør meg dermed på en måte klar for dette.

I dette innlegget fant jeg noe jeg hadde skrevet som jeg stusset litt over. Noe jeg ville utdype. Ikke bare når det gjelder selvskading eller alt dette med psykene til mennesker, men handlinger generelt, avhengighetsskapende handlinger. Sitatet var:

??Jeg tok det på en måte ikke så seriøst. «Det er bare noen få rift, jeg kan slutte når jeg vil.» Jeg kunne slutte når jeg ville? Langt i fra. Jeg visste det ikke da, men jeg vet det nå.??

I mitt tilfelle er det så klart selvskading jeg snakker om, men det gjelder jo ikke bare dette. Avhengighet kan komme av røyk, doping, sulte seg selv, til og med de minste tingene som at du alltid må sjekke om vasker er slått av før du legger deg eller at du må gå turer når du er deppa, og så klart en hel haug med andre, mer eller mindre skadelige, ting.

Når jeg begynte med selvskading, så trodde jeg at det å bli avhengig bare var en dum spøk. Hvordan kunne noen bli avhengig av dette? De første ukene og månedene gjorde jeg det jo fordi jeg hadde lyst. Det er vanskelig å forklare, og det er en god stund siden nå så jeg husker faktisk ikke hva jeg tenkte om det heller. Men jeg vet at det var noe jeg ønsket. Så lenge det hjalp, så var det godt nok for meg. Jeg var sikker på at jeg ikke var avhengig. Jeg gjorde det fordi jeg ville, ikke fordi jeg måtte. Etter en stund, la oss si to måneder, så fant jeg ut at jeg ville prøve noe annet. Jeg ville ikke lenger kutte meg, jeg ville ty til noe sunnere for å få ut frustrasjonen. Det var da jeg forsto det. Jeg klarte ikke å slutte. Uansett hvor mye jeg prøvde, så endte jeg alltid opp med å la armene mine gråte. Jeg forsto ikke hva som hadde skjedd. Jeg ville jo ikke mer, jeg ville stoppe. Hvorfor var det så vanskelig?


MEG ^^

Greia med avhengighet er at du føler ikke at du er avhengig før du prøver å slutte. Da finner du ut at det var ikke så lett å bare stoppe som det du hadde forventet. Noen ganger skjer det fort, andre ganger ikke. Det er forskjellig fra person til person. Men om du gjør en ting mange nok ganger, til en fast tid eller anledning, vil du etter hvert føle et sterkt ubehag når du ikke gjør det. du blir stressa, redd, hjertet dunker fortere, du puster tyngre, begynner å svette. Du vet rett og sett ikke hvor du skal gjøre av deg. For å stoppe dette ubehaget så gjør du den vanlige handlingen en gang til, for å roe deg ned. Og slik fortsetter det. Om det bare er at brødskiva ligger feil vei på tallerkenen, om du spiser burgeren opp ned eller om du tar heroin.

Så klart er noen ting mer skadelig enn andre, og du vil oppleve forskjellig grad av abstinenser, men de er der, uansett. Det at du spiser burgeren din opp ned er jo ikke noe å bekymre seg over. Det skjer jo ingenting farlig om du gjør det, men alle disse tingene fører med seg en type tvangshandling. Du må gjøre det. du bare MÅ!

Jeg sliter fortsatt med å bli kvitt min avhengighet. Det er en kamp, men jeg er villig til å fortsette. Jeg vil ut av dette. Jeg vet jeg har en del andre små vaner som jeg ikke klarer meg uten, men det er sånne små ting at jeg ikke klarer å bry meg om dem. For ås lutte med de store, farlige tingene ber jeg deg om å søke hjelp. Og til dere som ikke har noen avhengigheter, ikke prøv dere frem, før dere vet ordet av, klarer dere ikke lenger å slutte. Det var bare tull? Du ville bare prøve en gang? Så klart, det er ingen rusmisbrukere som starter med å ruse seg fordi de tenker at de ønsker å ruse seg resten av livet, de ville bare prøve, eller lette på stresset i hverdagen, men det finnes bedre løsninger.

Ikke lag det første kuttet, ikke ta det første trekket av røyken. Tenk deg nøye om. Er dette noe du ønsker å fortsette med resten av livet? Hvis svaret er nei, legg det fra deg, kast det i søpla, spyl det ned i doen, brenn det. Få det ut av livet ditt. For når du først har blitt avhengig, er det et helvete å komme ut av det. 

2 kommentarer

ruru

04.12.2012 kl.19:21

så bra skrevet!

idamarieandersen

06.12.2012 kl.22:11

ruru: tusen, TUSEN takk :)

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

17, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits