Jeg er sterk for deg

I kveld skjedde det noe som fikk meg til å åpne øynene. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg egentlig innså, men det var på en måte en herlig og vanskelig følelse på en gang.

Noen ganger har vi disse kveldene og nettene som holder oss våkne. Om det er tanker, en film eller internettet som holder oss våkne, kan være det samme. Men jeg hadde en av disse kveldene. Hvor jeg rett og slett ikke fikk sove. Jeg tenkte på alt mellom himmel og jord. Både negative og positive tanker. Jeg kjenner jo meg selv ganske godt og , ikke så overraskende, gikk det over til å kun dreie seg om de negative tankene.

Jeg ble mer og mer deprimert etter som tiden gikk. Tittet ned på armene mine. Det er en stund siden sist nå. Et par uker. Det gjør vel ikke noe om armene mine gråter nå, jeg mener, det er tross alt lenge siden. Jeg satt og vurderte det. Det er rart hvordan det fungerer. Jeg begynte mer og mer å lene meg mot at jeg skulle gjøre det. Bare en gang, ikke mye. Bare for å slippe ut litt av det vonde.

Jeg hadde enda ikke bestemt meg, prøvde fortsatt å overtale meg selv til å velge det ene eller det andre. I det øyeblikket plukket jeg opp telefonen min hvor det sto at jeg hadde fått en ny melding. «Sover du?» sto det, det var fra kjæresten min. Han pleier skjeldent å ringe for å vekke meg om nettene. Han vet at jeg sliter litt med å sove og at jeg mest sansynlig ikke får sove igjen hvis jeg våkner. Så i noen tilfeller, kun hvi det er viktig, så legger han igjen en melding. Slik at jeg ikke våkner, men om jeg allerede er våken så har vi muligheten til å snakke.

Det var det som skjedde. Jeg ringte han opp og spurte om han ikke fikk sove. Han sa hann var trøtt, men at det ikke hjalp. Jeg kunne høre på stemmen hans at han var litt neffo, selv om han ikke ville innrømme det. Han foreslo at han kanskje kunne komme til meg, og sove hos meg. Klokken var nesten 2 så et var egentlig litt sent, men jeg tenkte at mamma ville sikkert fårstå. Det var jo til og med helg.

Jeg ba han over, så vi kunne lage oss toast og drikke brus. Snakke og bare være sammen oss to.

Jeg ville ikke la armene mine blø. Min sterke kjæreste, som alltid er tøff og alltid vet hva som skal til for å gjøre det bedre, var nå liten og trengte min hjelp. Marken min trengte at jeg var sterk for han. Selv om han ikke var sønderknust og helt på vippepungtet, så følte jeg at jeg måtte være sterk for han. Jeg ville ikke at han skulle komme til meg og se armene mine. Jeg ville at han skulle komme til meg, slippe å tenke på hvordan jeg hadde det og bare være trygg hos meg. Jeg ville ikke at det skulle handle om meg, men fokuset skulle være på han.

Den kvelden hjalp jeg han ut av smerten, men det han ikke visste, var at han også hjalp meg. Den kvelden hjalp han meg med å holde tilbake. Den kvelden hjalp jeg han med å finne roen. Vi hjalp hverandre.

Jeg er sterk for deg!

Den kvelden lot jeg armene mine kun være armer <3

Én kommentar

Martine

01.04.2013 kl.02:30

Hei! Jeg lurte på om du kunne kommentere innlegget mitt om snø! Hva er din mening om snø... Tusen Takk søte deg!

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

18, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits