Den negative regla

Det å gå på folkehøyskole har endret meg. Jeg føler jeg har mer tiltro til meg selv og jeg tør, og mestrer ting jeg aldri har gjort før. Men det å gå på folkehøyskole har også sine negative sider.

Nå tenker jeg på det at ingen kjenner min fortid. Ingen vet hvem jeg er, hva jeg har opplevd eller hva jeg har gjort. Dette kan jo så klart være et pluss. Du kan starte med blanke ark og være akkurat den du vil, men det betyr jo ikke at fortiden din ikke lenger henger med deg. At de tingene som gjorde vondt for noen måneder siden, ikke lenger gjør vondt fordi ingen vet om det.

Det er mange emner jeg ikke liker at blir snakket om ut høyt. Og i hvert fall ikke tullet om. Det er mange ord jeg ikke takler å høre og mange situasjoner som rett og slett er triggende. Dette er det ingen som vet. Ingen andre enn meg. Jeg vil ikke at folk skal se på meg som hun som ser røde tårer, men jeg vil samtidig ikke at folk skal snakke om visse emner uten å vite at det virkelig sårer meg og gjør meg vondt.

Noen ganger når vi sitter i matsalen, begynner de å spøke om ting som for de aller fleste er u-relevante. Kun ord og temaer som er i sanger og depressive blogger på internett. Men for meg svir det virkelig når jeg hører det, fordi det er en del am min hverdag. Jeg prøver å feste blikket på tallerkenen slik at ingen skal se raseriet i øynene mine, håper de bytter tema snart. Men de bare fortsetter å tulle. Det er jo ikke deres skyld, for de aner ikke noe om min fortid, de kan ikke lese mine tanker, så de vet ikke at dette trigger meg. Jeg kjenner tårene sprenge seg frem i øyekroken, men jeg nekter å la dem komme. Før jeg rekker å skrike dem opp i ansiktet, reiser jeg meg heller fort opp. Så fort at stolen min nesten velter bakover. Jeg tar med tallerkenen og glasset og setter det fra meg, for å få en pause.

Jeg står lenge bare for å få igjen pusten. Debatterer på om jeg skal gå opp på rommet eller å sette meg tilbake med de andre ved bordet. Jeg bestemmer meg ganske raskt for å sette meg, i frykt for hva jeg vil gjøre hvis jeg går. I frykt for meg selv. Heldigvis har de byttet tema mens jeg var borte.

 

Heldigvis var det ingen som forsto. Heldigvis kan jeg glemme. Frem til om et par dager, da er det samme regla igjen?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

idamarieandersen

idamarieandersen

18, Moss

Ja, dette er meg. Ida Marie - 1994. jeg vil bare informere om at jeg ikke håper dere tar innleggene mine personlig. selv om jeg skriver "alle" "dere" "vennene mine" osv. så betyr ikke dette at det er ment til alle. okei? :) alle bilder der det står I M ANDERSEN har jeg selv tatt, og redigert. hvis det står noe annet, eller ingenting har jeg funnet dem et annet sted. I need you now, more than ever! <3

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits